Riktig spørsmål – uklare svar

Det er åpenbart at noe må endres i norsk skole. Resultatene har de siste årene gått nedover. Det samme har trivselen.

Like åpenbart er det at endringer særlig bør skje i de første skoleårene. Det er da forutsetningene for det videre skoleløpet skapes.

Dette er også utgangspunktet for regjeringen. Mandag lanserte statsminister Jonas Gahr Støre et stort skoleløft. «Vi skal tenke stort om de minste», sa regjeringssjefen.

Målsettingen er økt fokus på at alle elevene skal bli bedre til å lese, skrive og regne. Det er viktig. Disse ferdighetene er grunnlaget for det som skjer senere i skolen.

Ett konkret virkemiddel blir betydelig mindre bruk av skjerm i småskolen. Det er også bra. Skjermbruken får noe av skylden for vanskeligheter knyttet til konsentrasjon, med tilhørende lavere læringsutbytte.

Men hva nytenkningen ellers skal innebære, er uklart.

Regjeringen har bedt om faglige innspill fra Utdanningsdirektoratet. Disse skal etter planen komme før sommeren. Også det høres fornuftig ut. Særlig når man ser på satsinger som har blitt innført for relativt få år siden, bare for siden å bli reversert, som bruk av skjerm.

Men regjeringen selv ser ut til å ha ulike syn på et av de grunnleggende spørsmålene i denne debatten. Det er hvorvidt antall undervisningstimer i småskolen bør reduseres.

I Politisk kvarter på NRK mandag morgen ville Støre ikke ta stilling til dette. Han viste til den kommende utredningen fra Utdanningsdirektoratet. Men hans egen kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sa før jul til NRK at hun ville fjerne undervisningstimer.

Dette spørsmålet må regjeringen avklare. Og all den tid hensikten er å øke læringsutbyttet, vil det være underlig hvis regjeringen skulle konkludere med å kutte antall undervisningstimer. I stedet bør fokus for debatten være hva dagens skoletimer bør fylles med, blant annet hvorvidt dagens timeinndeling er riktig, om antall fag bør begrenses de første årene og om elevene bør ha mer fysisk aktivitet.