6 days ago
17
Mandag ble et turfølge tatt av snøskred på Hemsedal.
Via presseklienten, en meldingskanal mellom politiet og pressen, sendte politiet melding om at to personer var bekreftet omkommet.
I meldingen skrev politiet at de manglet personalia på de omkomne, og at pårørende derfor ikke var varslet.
Bare minutter etter sendte VG en pushvarsling om at to var omkommet.
Til TV 2 skriver leder for nyhetsavdelingen i VG, Eva-Therese Loo Grøttum, at de burde ha ventet.
«Grunnlaget for publiseringen var bekreftelsen fra politiet, men her gikk det for fort. Vi burde ha ventet til vi visste at de pårørende var varslet. Det var en glipp. Vi beklager om publiseringen har bidratt til ytterligere belastning for de pårørende eller for andre involverte.»
Kommunikasjonsrådgiver i Sannum & Bergestuen og tidligere journalist og redaktør, Svein Tore Bergestuen, mener slike glipp kan skape konsekvenser.
– Pressen er pliktig til å informere folket om hva som skjer i samfunnet. Likevel må det alltid vektes opp mot hensyn til pårørende, sier rådgiver og forfatter, Svein Tore Bergestuen.
– Vanskeligste pressen står overfor
I journalistikken er det en norm å vente til pårørende er varslet i saker som omhandler ulykker. Samtidig konkurrerer mediehus om å være først ute med nyheter.
Dette kan føre til glipp, og publiseringer som ikke skulle vært ute.
Til bransjemediet Journalisten skriver Grøttum om utfordringen ved å vurdere offentlig interesse opp mot hensyn til pårørende:
«Samtidig er det en stor nyhetshendelse at to personer omkommer i snøskred i fjellet i høysesongen. Saken inneholdt ikke identifiserende detaljer som alder, kjønn, bosted eller nasjonalitet. Det er en utfordring å vurdere offentlig interesse opp mot hensyn til pårørende i slike saker.»
Ifølge Bergestuen er slike situasjoner noe av det vanskeligste pressen står overfor.
– Samtidig er dette en grunnleggende regel i presseetikken: å ikke publisere opplysninger om dødsfall før pårørende er informert. Uavhengig av hva man kan identifisere eller ikke. For hvis du sier at noen har omkommet i et snøskred i Hemsedal, så vil alle som kjenner noen der bli livredde.
Hendelser som VGs publisering skjer ikke så ofte. Medienes hovedregel er å vente med publisering av dødsbudskap til de pårørende er varslet. Og gjerne enda litt til.
– Vurderinger som dette tas fortløpende. Redaksjonene må også stille seg spørsmålet om hva politiet legger i at de har varslet de «pårørende».
Ifølge Bergestuen kan pårørende gjerne bety kjernefamilien. Men alle familier er ulike, de som oppfatter seg som pårørende er gjerne også venner eller fjernere slekt.
– Da blir spørsmålet hvor viktig det er å publisere akkurat da, sammenlignet med å vente en time, sier Bergestuen.
Det er ikke alltid viktigst for mediene å være først ute med en nyhet, hensynet til etikk skal gå foran, forklarer han.
Krevende forhold
Men det handler ikke bare om presseetikk, også redningsmannskap i felt kan bli påvirket av tidlig dødsbudskap.
Da det ble meldt om at et turfølge var tatt av snøskred, ble Røde Kors involvert. Samtidig som de står midt i redningsarbeidet i felt, må operasjonslederne ta løpende vurderinger av eget mannskap.
Odd Inge Blakkestad var operasjonsleder under redningsaksjonen. Han og 24 andre lette i et skred med rekkevidde på 250 meter etter de i turfølget som ennå ikke var funnet.
Under innsatsen ble det kjent at noen i mannskapet kanskje kjente til en av de omkomne. Når slike situasjoner oppstår på mindre steder er det ikke uvanlig at noen i bemanningen kan ha tilknytning til de som er utsatt for en ulykke.
– Da blir man plutselig pårørende. I slike tilfeller tar vi vurderinger fortløpende om det er nødvendig å skjerme de berørte fra videre arbeid, sier Blakkestad.
I Røde Kors er det rutine å ta løpende vurderinger av mannskapet som stiller opp på oppdrag.
– Om det da er informasjon på avveie blir det en ekstra ting å tenke på. Når det skjer ulykker på lokale steder, kan det alltids være noen i redningsmannskapet som kan ha tilknytning til de som har vært utsatt for ulykken, sier Blakkestad.
Ifølge han ble det heldigvis ingen forvirring blant mannskapet tross meldingen fra VG.
– Det gikk heldigvis fint nå. Men slike situasjoner kan skape problemer der mannskapet mister fokus.
Kanalen mellom presse og politi
Presseklienten er en del av det politiet kaller Politiloggen. Denne kanalen har blitt brukt som bindeledd mellom pressen og politiet i to år.
Ifølge kommunikasjonssjef i Politidirektoratet, Hilde Skaugrud, skal kanalen nå opp til evaluering.
– Her vil vi gå dypere inn i ulike erfaringer som både politiets egne medarbeidere på operasjonssentralene og pressen har hatt de siste to årene. Slik kan vi se på hva vi sammen kan lære av det, og hvordan vi kan utvikle samarbeidet.
Både Redaktørforeningen, Presseforbundet og lokale redaksjoner vil involveres i dette arbeidet.
Ifølge Skaugerud brukes Politiloggen til å øke tilliten mellom politiet og pressen.
– Tilgangen til pressekanalen i Politiloggen tildeles journalister som styres etter Redaktørplakaten og er underlagt Vær varsom-plakaten. Jevnt over ser vi at media gjør gode vurderinger. Politiet er avhengig av et godt og tillitsfullt samarbeid med media. Politiloggen bidrar til dette.
Hun ser på politiloggen som et positivt tilskudd til tilliten mellom presse og politi, og at feil, som VGs melding, skjer sjelden.
– I ytterste konsekvens, og ved gjentatte brudd, kan redaksjonene miste sin tilgang til pressefeltet. Foreløpig har vi ingen eksempler på at en redaksjon har mistet sin tilgang.
.jpg)
English (US)