Rødgrønt klimabråk: MDG krever nye kutt

1 hour ago 3

– Dette signerte Vedum på i høst. Jeg tror den ballen skal få ligge, sier MDGs finanspolitiske talsperson Ingrid Liland til VG.

Etter kaos, brudd og ekstrarunder ble Ap, Sp, MDG, SV og Rødt i fjor enige om statsbudsjettet dagesvis på overtid med pressekonferanse klokka 02.00 på natten.

Budsjettavtalen økte klimautslippene mer enn Ap-regjeringens opprinnelige forslag, men partiene var samtidig enige om at regjeringen skulle komme tilbake i revidert budsjett med klimakutt for å gjøre opp for dette.

MDG mener at kuttene regjeringen forrige uke foreslo i revidert budsjett er noe Sp allerede har sagt ja til. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum kalte det «helt virkelighetsfjernt» da han så regjeringens konkrete forslag:

Regjeringen ønsker blant annet en høring om krav til nullutslippsløsninger og biogass i offentlige bygg- og anleggsprosjekter.
Strengere klimakrav til offshoreskip.

– Det er ingen av oss som har forpliktet oss til spesifikke tiltak med utgangspunkt i vedtaket som kom i fjor høst. Det vi ble enige om handlet om at regjeringen skulle komme tilbake med et forslag. Ingen har forhåndsgodkjent det og forslaget skal nå på høring, svarer Sps finanspolitske talsperson Bjørn Arild Gram til VG rett før møtestart.

– Vist oss hvor sårbare vi er

Klokken 14 møtes Ap, Sp, SV, MDG og Rødt til nye forhandlinger om revidert budsjett i statsrådssalen på Stortinget.

Da blir Vedum møtt av nye klimakrav fra MDG, som kommer på toppen av det regjeringen har foreslått for å oppfylle statsbudsjettenigheten fra i fjor:

Klimaavgift på bygg- og anleggsmaskiner
Kreve at hurtigbåtene skal gå på strøm
Klimaavgift på varebiler og lastebiler

Les detaljene i forslagene her

MDG vil innføre en avgift på fossile bygg- og anleggsmaskiner. De mener at dette vil gjøre de som går på strøm mer konkurransedyktige. Samtidig vil MDG øke støtten til entreprenører som bytter ut maskinparken.

Alle nye anbud på hurtigbåter skal ha krav om null- og lavutslippsløsninger fra 2030.

MDG vil øke CO₂-komponenten i engangsavgiften for varebiler og innføre en CO₂-komponent for lastebiler. Det vil gjøre fossile varebiler og lastebiler dyrere i drift. MDG vil samtidig øke avskrivningssatsen for elektriske varebiler.

Finanskomiteen på Stortinget er enige om en forhandlingsfrist som går ut ved midnatt 5. juni.

Liland har ikke konkrete summer på hva de nye klimatiltakene vil koste, men sier at det er viktig å bruke både pisk og gulrot.

– Vi må komme ut av fossilavhengigheten. Det er kjempeviktig fordi det vil beskytte næringslivet. De siste månedene har vist oss hvor sårbare mange bedrifter er for svingende energipriser, og hvordan det slår direkte inn i folks lommebok. Nå sist som følge av krigen i Midtøsten, sier Liland til VG.

– Kaster du nå glør i ansiktet på Vedum?

– Nei, det er tvert imot en invitasjon til å finne de gode tiltakene som kan gjøre at norsk næringsliv kan leve lenge og få den hjelpen de trenger til å bli fossilfrie, sier hun.

Bør klimakravene strammes til i revidert budsjett?

aJabNeicVet ikke

I vår anklaget hun Vedum for «politisk svindel» etter at han brøt budsjettavtalen for å kutte avgiftene på drivstoff.

– Har du tilgitt ham for «politisk svindel»?

– Vi lever videre med effekten av det, som er at klimaomstillingen har gått i feil retning. Utover det dveler jeg ikke veldig ved det, sier hun.

Liland sier at MDG både vil øke klimaavgiftene og øke støtten til næringslivet for å komme seg gjennom en klimaomstilling.

– Dette er næringer der en del aktører sliter tungt i dag på grunn av høyere drivstoffpriser. Er dette riktig tidspunkt for å pålegge dem flere krav?

– Det er riktig tidspunkt for å få fortgang i omstillingen av disse næringene. Så er vi tydelige på at vi vil bruke hele verktøykassen som vi har i politikken. Dette er en del av verktøykassen: å stille krav og gi støtte, sier hun.

Varsler nye oljekrav

MDG har også varslet krav om kraftig kollektivstyrking og kamp om iskantsonen etter at regjeringen utlyste nye blokker for oljeleting.

– Investeringsnivået på sokkelen presser prisene og boligrentene opp. Inn i forhandlingene vil vi ta med oss forslag for å få ned investeringsnivået på norsk sokkel, blant annet ved å verne sårbare områder og si nei til oljeleting tett på den norske kysten, som regjeringen nå truer med, sier Liland.

– Det vil komme oljekrav knyttet til utlysningen av nye blokker for oljeleting i modne områder og verning?

– Ja, vi vil snakke med de andre rødgrønne partiene om dette, sier hun.

– Ser veldig forskjellig på det

Sps Bjørn Arild Gram sier at klimapolitikk blir vanskelig for de rødgrønne partiene også i revidertforhandlingene.

– Vi ser veldig forskjellig på dette. Det er et saksområdene som gjør det mest utfordrende å bli enige. Det så vi i fjor høst også. Jo mer krav som dette MDG kjører frem, jo vanskeligere blir det. Vi er opptatt av en jordnær og realistisk klimapolitikk, som ikke gjør det unødvendig vanskelig for folk og næringsliv, sier han.

– Det virker som MDG prøver å flytte klimapolitikken langt unna punktet der det egentlig er et flertall. Det får være deres valg, sier han.

Han mener at næringslivet trenger mer gulrot enn pisk.

– Det er viktig å hjelpe næringslivet i en mnødvendig omstilling med positive virkemidler, ikke gjøre det umulig for dem. Vi må ha tiltak som er målrettede, håndterbare og ikke virker mot sin hensikt, sier han.

– Det som er lagt frem fra regjeringen nå om byggeplassen er et voldsomt omfattende tiltak med store konsekvenser. Det er overhode ikke realistisk at en stor del av norske anleggsmaskiner skal gå på elektrisitet i løpet av tre år, sier han.

– De får det til blant annet i Oslo. Hvorfor går det ikke i resten av landet?

– Det er mulig for veldig store entreprenører sentralt å få til en andel av disse maskinene. Men vær klar over at det vil fordyre byggeprosjektene betydelig. Det er i en situasjon hvor bygge- og anleggsbransjen sliter veldig og hvor målet for alle er å få ned byggekostnadene som legger en demper på boligbyggingen, sier han.

Read Entire Article