Rødt har aldri hatt mer makt

3 hours ago 2

Meninger
Kommentar

Pragmatisme, godt humør og dyktige politikere har gjort Rødt til en maktfaktor.

Torsdag 20. november kl. 15:20

Det er ganske oppsiktsvekkende. Rødt er virkelig blitt et parti å regne med. Før budsjettforhandlingene ble partiet regnet som det enkleste partiet å forholde seg til. Et radikalt parti ytterst på venstrefløyen, altså, som særlig i Arbeiderpartiet blir regnet som en fin samarbeidspartner.

Hva har skjedd?

Mye, over mange år.

Resultatet er et parti som i år gjorde sitt beste valg noensinne, og som ifølge NRKs siste måling er større enn SV.

Det har vært et langsiktig arbeid, som tidligere partileder Bjørnar Moxnes skal ha mye av æren for. Etter at han tok over som leder, tok Rødt et solid steg vekk fra kommunismen. Den pragmatiske sosialismen har vunnet frem, steg for steg.

På den reisen har det vært bråk og uro. Og ikke minst flere runder utmeldelser. Siste runde kom vel da Rødt tok avstand fra det russlandvennlige partiet FOR.

Men dagens partiledelse har felt få tårer over at den ytterliggående, sterkt ideologiske fløyen gir opp partiet.

Det virker i det hele tatt som om Marie Sneve Martinussen sutrer lite. Hun er både morsom, frekk og hardtslående i politiske debatter.

Og økonom. Hun blir sett på som en interessant samtalepartner blant menn med mye makt i Ap. Ikke fordi de er enige med henne, men fordi hun er ok å diskutere med.

Martinussen er dessuten ikke partiets eneste profil. Mimir Kristjansson og Sofie Marhaug er, på hvert sitt vis, tydelige profiler og personligheter.

«Man blir ikke stor av å være sint», sa en tidligere politiker til meg nylig. Det har tydeligvis Rødt skjønt. Man er jo nødt til å smile av bildet av Kristjansson, i baris i en varm kilde på Island etter at Viking vant en kamp. Selv om relevansen til både politikk og fotball er null.

Rødt blir trolig en budsjettvinner. Eller, de kommer til å fremstå som det, fordi de har vært smarte i forkant.

For det første har de unngått urealistiske forventninger hos velgerne. Det er i sterk motsetning til SV, som kom med et komplett ubegripelig ultimatum før valget. Allerede før forhandlingene hadde begynt, var velgerne skuffet og sinte.

For det andre fokuserer de på et lite knippe saker, som bare handler om penger. Tannhelse, kommuneøkonomi, mer penger til uføre, for å nevne noe. Dessuten er dette saker som de andre partiene i teorien er enige i.

Både SV og MDG stiller harde krav i andre typer politiske saker, som at Oljefondet skal trekke seg ut israelske selskaper og utfasing av oljenæringen. Dette er langt vanskeligere for både Sp og Ap å gå med på.

Rødt vil selvsagt også at Oljefondet skal ut av Israel, men kravet før budsjettforhandlingene er langt rundere enn SV sitt. Ikke minst et rundt tall - 500 millioner til Gaza.

«Jeg tror den beste sjansen for å klare å bli enige, er å konsentrere seg om tallene i budsjettet, og holde de andre tingene utenfor», uttalte Senterpartiets drevne forhandler Marit Arnstad til VG. Og det er nettopp det Rødt har skjønt.

Rødt forblir et radikalt parti på venstrefløyen, milevis fra sentrum i norsk politikk. Men fortsetter det som nå, blir Rødt – ikke SV – tyngdepunktet til venstre for Ap.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article