22 hours ago
4
- Politikk
Partiet mener staten kan spare milliardbeløp på å korte ned skolegangen.
Publisert 16.03.2026 19:50
Marie Sneve Martinussen i Rødt har sett seg lei av det hun mener er sløsing i offentlig sektor.
Nå utarbeider partiet en plan for sløseri-kutt innen en rekke områder.
Ett av forslagene innebærer å kutte antall skoletimer i grunnskolen. Det vil spare staten for hele 6,7 milliarder kroner årlig, ifølge partiet.
Likevel skal ikke pengene nødvendigvis spares, forklarer partilederen ovenfor TV 2.
To år lengre skolegang
Rødt er ikke de eneste som har tatt til orde for å minke antall timer i skolen.
Mandag annonserte Jonas Gahr Støre (Ap) i et intervju med NRK at Arbeiderpartiet er åpne for at det kan bli færre skoletimer for de minste elevene.
Rødt tar nå også opp kampen, blant annet i lys av at det mellom 1990 og 2008 har blitt lagt til 1359 nye timer i grunnskolen. Dette tilsvarer to hele skoleår.
Tallene kommer fra doktorgradsarbeidet til forskeren Elise Farstad Djupedal.
Omtrent halvparten av timene ble lagt til på grunn av seksårsreformen, resten av dem er ulike enkelttimer som har blitt lag til de siste tiårene.
Det er disse enkelttimene Rødt nå foreslår å kutte.
I tillegg til at skoletimene har økt, viser undersøkelser at barn og unge trives dårligere og dårligere på skolen, ifølge den nasjonale Ungdata-rapporten for 2024.
Skoletrivselen er fortsatt høy, men de siste årene er det langt flere som opplever at skolen er kjedelig, ifølge Oslo Mets artikkel om rapporten.
– Vi ser økt mistrivsel, økt skolevegring, og stadig flere som ikke klarer å fullføre. Det mener vi henger sammen med en feilslått skolepolitikk, der politikere har bedt om flere og flere skoletimer. Det er på tide at vi snur den utviklingen, sier Rødt-leder Martinussen til TV 2.
Slik har det blitt flere timer i grunnskolen
- Mellom 1990 og 2008 ble det lagt til 1359 nye timer i grunnskolen. Det tilsvarer to hele skoleår.
- Forskeren Elise Farstad Djupedal fant frem til tallene gjennom doktorgradsarbeidet sitt.
- Halvparten av skoletimene kom som et ekstra skoleår i 1997, i det som heter seksårsreformen.
- Resten av timene har blitt lagt til ellers, opplyser Djupedal til TV 2.
- Timene har i all hovedsak blitt lagt til 1. til 4. trinn, ifølge forskeren.
- Cirka halvparten av timene har gått til norsk og matematikk som et ledd i den politiske satsninga på lesing, skriving og regning for de minste barna.
Kilde: Elise Farstad Djupedal
Vil gå kraftigere til verks
I Støres intervju med NRK ble det ikke avklart om eller når regjeringen vil iverksette et timekutt, ei heller hvilke og hvor mange timer som eventuelt blir kuttet. Det som er klart, er at det fra regjeringens side er snakk om et potensielt kutt for de yngste elevene.
– Det er bra at Arbeiderpartiet vil se på skoletimer. Men vi foreslår å ta ganske mye kraftigere i, og kutte det som tilsvarer et helt skoleår på tvers av de ulike trinnene. Rødt trenger egentlig ikke å tenke seg så mye om, sier Martinussen, til TV 2.
Hun har ikke svar på hvilke konkrete fag de mener skal kuttes, men påpeker at «de viktigste fagene må prioriteres høyt». Dette er de åpne for å diskutere med fagfolk.
Partiet understreker at det er halvparten av de totale timene skolen har økt med mellom 1990 og 2008, partiet ønsker å kutte.
Martinussen anslår at med et kutt på halvparten av de 1359 timene skolen har økt med, vil nedgangen tilsvare et par timer mindre i uka.
Partiets svar på hvor elevene skal gjøre av seg hvis timene kuttes, er at de større ungene skal ha mer fri, mens de mindre ungene skal få være mer på SFO.
– Frykter dere ikke at dette kan bidra til økte sosiale forskjeller?
– I dag har vi en skole med mer og mer stillesitting, og som er mer og mer teoritung. Dagens skole produserer forskjeller på den måten at det er forskjell på unger som takler skolen sånn som den er, og unger som ikke gjør det. Vi vil øke kvaliteten i skolen, det kan også bety økt kvalitet på SFO, sånn at det blir et fullverdig og godt tilbud for alle, sier Martinussen.
– Da vil man jo måtte bruke mer ressurser på SFO?
– Det er derfor Rødt sier at når man sparer 6,7 milliarder på å kutte i undervisningstimer, så skal ikke disse pengene tas ut i verken skattekutt eller brukes opp på godteri og tull, presiserer Martinussen.
Omprioritere, ikke kutte
Martinussen forklarer at partiet har funnet frem til summen staten sparer på å kutte ett års skoletimer ved å sende et skriftlig spørsmål til Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Nordtun skriver i svaret sitt til Rødt at kostnaden for skoletimer tilsvarende to skoleår kan anslås til om lag 12 til 15 milliarder kroner.
TV 2 har spurt Rødt hva disse 6,7 milliardene de peker på utgjør, og hva som vil skje om man kutter de.
– Det er ikke snakk om å kutte lønna til lærere. Poenget er at vi i dag bruker for mye ressurser på skoletimer. Vi mener lærerne heller kunne brukt tiden på å forberede seg. Rødt mener at vi må ta ned timetallet, sånn at lærerne, miljøarbeiderne de andre i skolen kan bruke ressursene på en klokere måte, sier Martinussen.
Hun understreker altså at pengene vil bli brukt innenfor skolesektoren, men på en annerledes måte.
– De skal brukes på en bedre skole, forklarer Martinussen.
– Sparer man egentlig noe penger da?
– Å sløse handler også om å sløse med lærernes tid, sløse med fagkunnskaper og med elevenes tid. Det å sløse i offentlig sektor handler om at vi rett og slett ikke bruker ressursene på en god måte, sier Rødt-lederen.
Løser kanskje ikke alt
Postdoktor i pedagogikk Elise Farstad Djupedal, som står bak tallene som viser at det har blitt flere skoletimer, mener det er for tidlig å si hva resultatene av et potensielt timekutt kan bli.
– Vi vet imidlertid at timetallsøkninga ikke har gitt den avkastningen politikerne trodde. De målbare læringsresultatene har ikke økt slik politikerne trodde og ønska. At de nå tenker nytt, er derfor bra, sier Djupedal.
Hun er også klar på at dersom SFO skal få økt ansvar, så kreves det en politisk vilje til å satse på SFO.
Forskeren presiserer at den største økningen i timeantallet skjedde mellom 1990 til 2008. Siden 2008 har det kun blitt lagt til noen få timer og disse er lagt til på mellomtrinnet og ungdomstrinnet, forklarer hun.
Det at norske barn og unge trives dårligere på skolen, er noe som blir pekt på blant annet i Ungdata-rapporten fra 2024.
– Jeg håper også at politikerne vil interessere seg for baksida av timetallsøkningen. Har mer skole påvirket elevenes trivsel eller motivasjon på negativt vis? Vi har ikke svar på dette i dag, men det er absolutt et relevant spørsmål å stille nå som vi vet at de minste barnas skoledag har endra seg såpass mye, sier forskeren.
På spørsmål om det kan være andre grunner som gjør at elevene trives dårligere, har Rødt-politiker Martinussen følgende svar:
– Selvsagt kan det være andre grunner, men når man gang på gang har økt timetallet, noe som koster samfunnet store ressurser, så mener Rødt at vi bør kutte i skoletimer og bruke ressursene på å styrke velferden og kvaliteten i skolen. Det vil i hvert fall ikke skade, selv om det selvsagt ikke løser alle problemer, sier partilederen.
Rødts fullstendige plan med forslag til kutt i sløsingen innen offentlig sektor, legges frem onsdag. Pengene som spares vil partiet bruke på å styrke velferden, opplyser partiet.
English (US)