Jeg leser at ordfører Bernander uttaler til Fvn: «Vi har klart å lande noen løsninger som gjør at Kristiansand-skolen kommer styrket ut av dette. Resultatet er en skole som setter elevene i sentrum», sier han. Han oppgir ikke mer begrunnelse i Fvn, men benekter at det har med økonomi å gjøre.
Hva er det med det å legge ned Rosseland skole som gjør at Kristiansand-skolen kommer styrket ut? Elevene/foreldrene/bygda synes å være særdeles tydelige på at de vil beholde skolen. Spesielt de elevene/foreldrene som har det best med mindre forhold og som har fått et «hjem» ved Rosseland skole.
Hvilke elever er det som settes i sentrum med dette? Hvem er det som kommer styrket ut? Hvis det ikke handler om penger? I prosessen har det jo dessuten kommet fram mange ganger at det er lite penger å spare. På drift av skole og på drift av bygg og på investeringer. Det har blitt påpekt mange mangler i saksutredningen.
Det har i lengre tid har vært påpekt fra blant annet skoleadministrasjonen i kommunen at Kristiansand har en dyrere skolestruktur enn sammenlignbare kommuner. Jeg synes derfor det var klokt å lage en skolebehovsplan. For å legge saken død.
Resultatet av arbeidet med skolebehovsplanen ser ut til å lande på at dagens skolestruktur er ok, med unntak av Rosseland skole. Uten gode argumenter i Fvn. Da har jeg lite forståelse for at Rosseland skole skal legges ned – med én stemmes overvekt.
Jeg har oppfattet at skoleetaten «ikke kan garantere for kvaliteten» ved Rosseland skole. Da kan jeg ikke la være å kommentere dette med at vi ble lovet robuste enheter med høy kvalitet hvis vi fra Søgne og Songdalen fortsatte som medlemmer i Stor-Kristiansand. Etter saksbehandlingen av denne saken synes jeg det har blitt ganske tydelig at skoleetaten ikke er tilstrekkelig robust. Alvorlige feil og mangler underveis. Kanskje er heller ikke flertallet i bystyret som vedtar nedleggelse av Rosseland skole i denne situasjonen, særlig robust?
Kanskje kommunen er for liten – ikke stor nok til å være robust?