– Hvilken avdeling, hvilken person og hvilke ledd er det som har driti seg ut noe så grådig her? sier en.
– Dette er rett og slett lavmål. Hadde det vært privat næringsliv, hadde dere fått sparken, sier en annen.
Det ble amper stemning da en haug med russ møtte opp på Risløkka trafikkstasjon i Oslo onsdag formiddag, for å demonstrere mot Statens vegvesen.
Bakgrunnen for demonstrasjonen er det russen omtaler som en praksisendring, som gjør at mange russebusser mangler kjøretillatelse bare to dager før russetiden starter.
– Vi har brukt millioner av kroner på en buss vi ikke engang vet om vi kan bruke, forteller Olivia Eskeland fra russebussen Huldra.
Mangler dokumentasjon
For at dette skal gi mening, spoler vi ett år tilbake:
Da varslet nemlig regjeringen at russebusser med sidestilte seter og ståplasser skulle bli forbudt.
Før forbudet trådte i kraft 1. januar 2026, var dette de mest etterspurte typene russebusser. Å få tak i en slik buss ble sett på som et statussymbol, og derfor ble slike busser solgt for skyhøye priser.
For å sikre seg en sidestilt buss, var det vanlig å kjøpe dem allerede første året på videregående – altså to år før de kunne tas i bruk
Dermed var det mange elever som allerede hadde signert kjøpekontrakt da bussene ble ulovlige, og som måtte betale for en buss de i utgangspunktet ikke lenger hadde lov til å bruke.
Løsningen for mange ble å bygge dem om, fra sidestilte til gruppestilte seter.
– Vi endte med å bruke flere hundre tusen på å bygge om den bussen vi hadde kjøpt. Det er ikke penger vi hadde liggende, vi måtte jobbe kjempehardt for å tjene dem inn, forteller Eskeland.
At det skulle oppstå et nytt problem etter at bussen var bygget om, var det ingen som hadde sett for seg.
Det viste seg at de manglet noen viktige papirer.
Statens vegvesen krever nemlig at alle som har bygget om russebussene sine, har dokumentasjon fra et såkalt uavhengig laboratorium.
Problemet er at slike laboratorier ikke finnes i Norge. For å få disse papirene, er man derfor avhengig av å fly inn fagfolk fra utlandet.
Dette har ført til at flere nyoppussede busser fortsatt mangler kjøretillatelse.
Og det er altså dette som er årsaken til demonstrasjonen – og ikke minst varselet om gruppesøksmålet som demonstrantene har med seg.
– Skyter i blinde
Russen står ikke lenge på parkeringsplassen før et par representanter fra Statens vegvesen kommer ut.
De er blitt tipset om demonstrasjonen og har gjort klart et møterom for anledningen.
Og det er altså på dette møtet at temperaturen stiger.
Russen forteller at det oppleves som om Statens vegvesen leter etter feil og at de saboterer russetiden.
De ber om å bli prioritert de kommende dagene, slik at de faktisk har en sjanse til å rulle i sine egne busser.
Russen peker også på at to andre busser i fjor fikk kjøretillatelse uten å ha dokumentasjonen veivesenet nå krever.
Frustrasjonen øker ytterligere når de ikke får et tydelig svar på om bussene vil få kjøretillatelse dersom de klarer å skaffe den etterspurte dokumentasjonen.
– Når vi skyter i blinde og bruker masse penger på TÜV-godkjenning, så må vi vite at det hjelper saken vår. Vi må vite at det funker, understreker Eskeland.
– Vanskelig å vurdere
Statens vegvesen er på sin side tydelige på at de ikke har endret praksis for hvordan kjøretøy godkjennes i forbindelse med russetiden.
Espen Andersson, leder for kjøretøysavdelingen, sier at dette er et krav som gjelder alle kjøretøy – ikke bare russebusser.
Når det gjelder de ombygde russebussene, trenger de dokumentasjon på hvordan gulvet er bygget opp, slik at de kan være sikre på at setene er godt nok festet.
– Vi ser gjerne en finerplate, men aner ikke hva som er under den, eller hva setene er festet i. Det er fryktelig vanskelig å vurdere, og ikke noe vi med rimelighet kan kontrollere, sier Andersson.
Han understreker at selv om laboratoriene som kan gjøre denne vurderingen ligger i utlandet, har de mulighet til å sende folk til Norge.
Samtidig har han forståelse for at russen er frustrert over at dette både vil koste mye penger og ta tid.
– Er det noe sjanse for at disse bussene blir godkjent i løpet av russetiden?
– Det er jo mulig å få det til, og vi har sett at andre busser har blitt dokumentert på riktig måte. Så det lar seg gjøre, men nå er russetiden veldig nært forestående, så det kan bli vanskelig, svarer Andersson.
4,7 millioner
En knapp halvtime inn i møtet finner russepappa og advokat Petter Lie Axelsen fram bunken med A4-ark han har tatt med seg inn i rommet.
Det er et varsel om erstatningskrav.
De ni bussene som har undertegnet søksmålet, har til sammen brukt 4,7 millioner kroner i forsøk på å få godkjennelsen veivesenet etterspør, forteller han.
– Det har store konsekvenser. Det kan vi ikke la ligge, sier Axelsen og skyver papirene mot representantene fra Statens vegvesen.
Russen ønsker erstatning for hva det har kostet å innhente dokumentasjonen.
Det inkluderer altså ikke summene russebussene har brukt på ombygging av busser eller kjøp av eventuelle reservebusser.
– Jeg skjønner jo at de har store utgifter, og jeg forstår også at de vil prøve å få dekket dem inn på forskjellige måter. Så får vi bare se hva det fører til, sier Andersson til TV 2 om søksmålet.
Setter inn ekstra timer
Møtet avsluttes, og parkeringsplassen tømmes for russ.
Et par timer senere får TV 2 imidlertid beskjed om at Statens vegvesen vil gjøre noe for å imøtekomme russen:
«Statens vegvesen vil sette opp ekstra kontrolltimer for russebusser på Risløkka. Dette gjør vi for å sikre at de som skaffer seg dokumentasjon på at ombyggingen er trafikksikker, kan få vist russebussene på nytt raskt», skriver Andersson i en epost.
Spørsmålet er om de rekker å få dokumentasjonen i tide.







English (US)