Russisk katastrofe i Ukraina

Da russiske stridsvogner rullet inn i Ukraina 24. februar 2022, kunne knapt noen forestille seg at krigen ville vare i fire år. Til det var den russiske overlegenheten for stor.

I vestlige hovedsteder var oppfatningen at Russland ville ta kontroll over hovedstaden Kiev i løpet av en ukes tid. Deretter så man for seg ukrainsk motstand i form av gerilja og sabotasjeaksjoner.

I Moskva var arrogansen tilsvarende stor. En svært selvsikker Vladimir Putin så for seg noen dager med krigshandlinger. Før Ukraina skulle bli et lydrike under Russland.

Slik gikk det altså ikke. Og på fireårsdagen minner den russiske invasjonen mer om skyttergravskrigen i første verdenskrig, der hundretusenvis av soldater mister livene i kamper som ikke bringer noen av partene store, nye territorier.

At dette er situasjonen etter fire år, er et voldsomt nederlag for Russland. Den tidligere supermakten har ikke klart å utnytte sitt numeriske overtall i soldater eller krigsutstyr til å vinne krigen. I stedet sitter den russiske krigsmakten fast i den ukrainske gjørma.

For få uker siden anslo den velrenommerte tenketanken The Institute For the Study of War at over 1,2 millioner russiske soldater er drept eller hardt skadet. Det er i så fall det største tapet noen stormakt har blitt påført etter andre verdenskrig. Til sammenlikning er det anslått at 15.000 sovjetiske soldater ble drept i Afghanistan.

Dessverre ser det heller ikke ut til å være utsikter til noen snarlig forhandlingsløsning på krigen. Russland står fast på sine maksimalistiske og uakseptable krav, blant annet om at Ukraina må oppgi territorier som Russland ikke har klart å innta. Putin krever også at Volodomyr Zelenskyj må gi fra seg makten. Mens det altså er Zelenskyj, ikke Putin, som er lovlig valgt.

For å kunne videreføre den imponerende motstandskampen er Ukraina helt avhengig av hjelp utenfra. Etter at Donald Trump overtok Det hvite hus, har denne oppgaven falt på Europa.

Det ansvaret må videreføres, trolig i flere år til.