Russiske styrker på Svalbard er en mulighet

Vance sa at Donald Trumps begrunnelse for å ville ta Grønland var Danmarks manglende støtte til inuittene.

Danmark overfører hvert år et rammetilskudd på 3,9 milliarder danske kroner til Grønland. Det er mellom 20 og 25 prosent av Grønlands bruttonasjonalprodukt. Resten dekker grønlenderne selv med fiskeeksport; spesielt reker og kveite, gruvedrift; som sjeldne jordarter, gull og rubiner, og turisme. Ut over rammetilskuddet støtter Danmark utvidelse av flyplasser, forsvar og overvåkning, i tillegg til forskning og utdanning. Størrelsen på det danske bidraget har i årevis blitt kritisert både i Danmark og på Grønland.

I den senere tid har politikerne på Grønland tatt til orde for mindre avhengighet av dansk støtte. Dette har i noen grad lykkes, siden det danske bidraget nå minker, i prosent av bruttonasjonalproduktet, som følge av økt eksport av fisk og økt turisme. Med sine 56 000 innbyggere har Grønland et bruttonasjonalprodukt på omtrent 20 milliarder danske kroner.

Trump er neppe bekymret for grønlandsk fiskeri- eller turistnæring. Likevel har han et poeng: Som følge av klimaendringene åpnes nå nordområdene for økt trafikk, både sivilt og militært. Spesielt kineserne viser ny interesse for Arktis, samtidig som russerne, som har vært der lenge, utvider sitt nærvær.

Grønland er strategisk plassert. Derfor er økt forsvar og militær overvåkning nødvendig. En avtale mellom Danmark og USA fra 1951 gir amerikanerne rett til militært nærvær på Grønland. Thule Air Base, som i 2023 ble omdøpt til Pituffik Space Base, er hovedkvarter for amerikansk militær overvåkning. De senere år har partene diskutert en modernisering av avtalen, med tanke på økt arktisk sikkerhet og grønlandsk ønske om mer innflytelse. I 2020 signerte USA en ny avtale om økonomisk samarbeid, der militært- og sikkerhetssamarbeid inngår.

Den danske statsministeren, Mette Frederiksen har gjentatte ganger sagt at danske myndigheter er åpne for ytterligere militært samarbeid med USA på Grønland. Under normale omstendigheter ville forhandlinger om utviklingen på Grønland ha foregått gjennom diplomatiske kanaler, og som tidligere, endt opp med løsninger som alle parter kan leve med. Men Trump er ikke en vanlig president. Han tenker helt annerledes, og mest på seg selv.

Som gammel eiendomsutvikler ser han Grønland som et område som bør eies, og som dermed vil øke hans personlige, internasjonale prestisje. Trumps internasjonale anerkjennelse og beundring øker neppe i nevneverdig grad, men støynivået øker vesentlig.

I Moskva følger Vladimir Putin med på utviklingen. Han ser nok også behovet for å markere russiske interesser på den internasjonale scene i denne sammenheng. Dette kan fort gå utover Svalbard. Den russiske presidenten beskylder Norge for å militarisere øygruppen. Han peker på de årlige, store militære Nato-øvelsene som Cold Response, der marinestyrker i 2020 opererte i havområdene ved Svalbard.

En amerikansk overtagelse av Grønland ville gi Putin mer enn nok påskudd til å militarisere sitt nærvær på Svalbard. Svalbardtraktaten fra 1920, som ga Norge suverenitet over øygruppen, ga Sovjetunionen tillatelse til å ha gruvedrift her. Landet kjøpte området kalt Pyramiden fra Sverige i 1927 og Barentsburg fra et nederlandsk gruveselskap i 1932.

Samtidig ville et amerikansk overgrep mot Nato-medlemmet Danmark svekke alliansen kraftig. Trump har allerede svekket forsvarsalliansen ved å så tvil om mulig amerikansk militær bistand ved et russisk angrep eller provokasjon mot et medlemsland. Ilandsetting av russiske styrker på Svalbard er en mulighet Putin kan tenkes å prøve, for å teste om Nato står fast ved artikkel 5 i Nato-traktaten, som sier at et angrep på et medlemsland er et angrep på alle.

President Trumps kritikk av manglende europeisk vilje til å finansiere Nato, og muligheten for amerikansk utmelding, har ført til omfattende europeiske tiltak. ReArm Europe, som ble vedtatt nå i mars, har som formål å mobilisere 800 milliarder Euro over de neste fire årene for å styrke forsvarsberedskapen i Europa. Parallelt med dette øker de fleste medlemslandene sine forsvarsbudsjetter til 2% av bruttonasjonalproduktet. Norge bruker i år 110,1 milliarder kroner på forsvar. Det utgjør 2.15 prosent av BNP.

Russernes krig mot Ukraina er en vesentlig grunn til opprustningen i Europa. Men i de kommende år vil både norske og europeiske myndigheter følge nøye med på utviklingen i Arktis. I et stadig mildere klima vil store aktører som Kina, Russland og USA sikre seg posisjoner og muligheter. Grønland og Svalbard er plassert midt i den kommende kamparenaen. Usikkerheten om hva som vil skje er stor, spesielt når Donald Trump mest er ute etter egen vinning.

Kåre Melhus,

Kristiansand