Russland ønsket stortingskandidat til påvirkningsoperasjon

15 hours ago 3

Tre nordmenn er nevnt i russiske planer for å svekke Nato og vestlige interesser i Østersjøen.
En av de utpekte er Stortingskandidat Glenn Diesen, som deltok på en russisk konferanse i Kaliningrad.
Diesen stiller til Stortinget for partiet Fred og rettferdighet

«Jeg ønsker dere suksess i tiden fremover!»

Hilsenen fra Russlands president Vladimir Putin utløste applaus fra flere hundre tilhørere på universitetet i den russiske enklaven Kaliningrad ved Østersjøen i fjor, ifølge en video fra arrangementet.

Den norske professoren – og nå stortingskandidat – Glenn Diesen (45), var blant deltagerne på konferansen.

Mens Russland fører en blodig angrepskrig i Ukraina, jobber regimet i Kreml også for å øke innflytelsen over de baltiske landene og Østersjø-regionen, som ellers grenser til Finland, Polen og Tyskland.

Havnene og militæranleggene rundt russiske St. Petersburg og Kaliningrad gir adgang til europeisk farvann. Russland har allerede utstasjonert atomvåpen i området.

VG og andre medier har tidligere avslørt hvordan Russland, for å komme på offensiven, planla en påvirkningsoperasjon – forkledd som miljøvern – mot skandinaviske og baltiske land.

Målet, ifølge lekkede dokumenter fra det russiske Direktoratet for internasjonalt samarbeid, er å undergrave vestlig militære og Natos tilstedeværelse ved å spille på frykten for miljøpåvirkninger, klimaendringer og økologisk kollaps i Østersjøen.

Dokumentene stammer fra det russiske Direktoratet for internasjonalt samarbeid og skal fremme «de utenrikspolitiske målene satt av Den russiske føderasjonens president, V.V. Putin».

Dokumentene ble sendt til Putins administrasjon i Moskva tidlig i 2023.

Det foreslås å etablere et nytt forum med flere konferanser, kalt Den baltiske plattformen, og knytte til seg europeere som kan gi prosjektet et troverdig ansikt utad.

Deltagerne skulle fremstå som uavhengige – men gjengi Kremls talepunkter om vestlig militær aktivitet som en trussel mot natur og klima i Østersjøen.

«I 2024 vil det være mulig å arrangere en fullverdig konferanse i Kaliningrad-regionen, med støtte fra de statlige myndighetene (...)» står det videre.

Press gjennom overdrivelser

I et av notatene om planen VG har tilgang til foreslås det å legge press ved å bruke «overdrivelse av visse problemer (...) for å oppfordre til dialog».

Dialogen i Den baltiske plattformen foreslås å starte med miljøet i Østersjøen – et felles anliggende som ikke er «gjennomsyret av politikk» – før fokuset gradvis flyttes mot spørsmål om Russlands interesser og geopolitikk.

«Prosjektets logikk tilsier en gradvis overgang fra ikke-politiske emner til aktuelle politiske temaer (og en kombinasjon av begge deler), med en gradvis økning i kompleksiteten og skarpheten i de spørsmålene som tas opp.»

Siste punkt er en informasjonskampanje: «Russere mot militarisering av Baltikum – for et fredelig, godt naboskap og gjensidig fordelaktige løsninger i regionen».

Foreslo nordmenn

Men for å lykkes med påvirkningskampanjen måtte man «identifisere nødvendige og interesserte personer, institusjoner og organisasjoner for dannelsen av Den baltiske plattformen», het det videre.

Nå kan VG avdekke at de lekkede dokumentene også navnga tre nordmenn som man ville ha med på konferansene i påvirkningsoperasjonen.

Øverst på ønskelisten sto en norsk akademiker som tidligere har studert i Moskva: Professor Glenn Diesen ved Universitetet i Sør-Norge.

Og slik gikk det. Diesen dukket opp i Kaliningrad, sammen med 500 deltagere fra 22 andre land.

I video og bilder fra konferansen er Diesen blant dem som får ekstra oppmerksomhet.

Glenn Diesen deltok i et forum i regi av Valdaj: «Fornuft og fremskritt? Sivilisasjonenes historie vendt mot fremtiden». Foto: Skjermdump

Konferansen åpnet med en temadag om den europeiske filosofen Immanuel Kant. Dag to var satt av til Den baltiske plattformen, forumet som ifølge de lekkede dokumentene skal fremme russiske interesser i østersjøregionen.

VG har tatt kontakt med Glenn Diesen med en rekke spørsmål om hans deltagelse.

I vår ble det kjent at Diesen engasjerte seg i norsk politikk og stiller til Stortinget i høst som toppkandidat for partiet Fred og rettferdighet. Han har sagt at han vil trekke seg som kandidat, men det tillater ikke valgloven.

Sentrale kampsaker for partiet er å:

Kutte økonomisk støtte til Ukrainas forsvarskrig mot Russland
Ta Norge ut av Nato
Kutte Norges bånd til EU
Si opp EØS-avtalen

Partiet vil også legge ned Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten, som har i oppdrag å sikre Norge mot spionasje og infiltrasjon fra fremmede makter – som Russland.

Klart største bidragsyter til partiet er nordmannen Atle Berge, som er bosatt i Murmansk mye av året. Berge har tidligere skrytt av møter med «høye makter» i Russland og har kalt hjelp fra norske sivile til Ukraina for «masse gode bombemål».

Videoer og bilder fra konferansen i Kaliningrad i fjor, viser at Diesen deltok både som publikum og i minst ett panel med andre akademikere.

VG har spurt Glenn Diesen om hans deltagelse på konferansen i Kaliningrad flere ganger.

– Hva er bakgrunnen for at du deltok på konferansen i Kaliningrad?

– Hvordan ble du kjent med Den baltiske plattformen?

– Fikk du dekket reise og opphold til konferansen i Kaliningrad?

– Hva vil du si er det mest interessante som fremkom under konferansen?

I en e-post til VG svarer professoren «ingen kommentar». I etterkant har VG forsøkt å få svar på andre spørsmål:

Nye spørsmål til Diesen:

30. juli sendte VG følgende spørsmål:

– Hvilke andre personer eller institusjoner hadde du kontakt med under oppholdet?

– Var det noen form for honorar knyttet til din deltagelse?

– Har deltagelsen ført til oppfølging i form av prosjekter, samarbeid eller videre dialog?

– Er du kjent med Den baltiske plattformen?

– Hvis ja: Hvordan vil du beskrive plattformens formål og aktører?

– Hva er din vurdering av plattformens betydning i dagens geopolitiske situasjon?

Interne russiske regjeringsdokumenter beskriver den baltiske plattformen som et prosjekt for å reetablere russisk innflytelse i Østersjøen og bruke miljøsaken som pressmiddel for dialog på Russlands premisser. Ditt navn er oppført blant dem de ønsker å involvere, og planen omtales som en påvirkningsoperasjon der akademikere er en sentral målgruppe.

– Når du har vært med på en slik konferanse, føler du deg nå brukt av russiske myndigheter til å løpe deres ærend?

– Er det noe du vil kommentere nærmere?

Diesen, som både er stortingskandidat og professor, uttaler seg flittig til internasjonale medier om russisk politikk og krigen mot Ukraina. Men heller ikke da VG tok kontakt på nytt i august ønsket han å svare på sin egen rolle.

– Jeg ønsker å intervjue deg i forbindelse med saken, og vil gjerne gi deg mulighet til å høre og besvare spørsmålene våre. Er det aktuelt?

– Nei.

– Han virker overbevist

Dette er ikke første gang Diesen dukker opp i lekkede russiske dokumenter om strategier for desinformasjon, sier forsker Karen-Anna Eggen ved Institutt for forsvarsstudier.

Hun mener det er påfallende at Russland i dette tilfellet retter seg mot andre enn de baltiske landene.

– Det at de unnlater de baltiske landene i operasjonen gir mening i russisk tenkemåte, sier hun og utbroderer:

– Russland ser på små og mellomstore land som vasallstater for stormakter hvor de baltiske landene tilhører russisk interessesfæren. Altså vil en operasjon myntet på vesten i Østersjø-regionen fokusere på å opprette direkte dialog med og påvirke Skandinavia og Tyskland.

Karen-Anna Eggen

Forsker med russisk informasjonskonfrontasjon og informasjonsoperasjoner i Norden som spesialfelt

Ifølge Eggen omgås Diesen åpent det russiske propagandaapparatet.

– Uansett om han er en nyttig brikke eller en velvillig brikke, så benytter han åpenbart plattformene Russland tilbyr ham i offentligheten, sier hun.

Eggen mener Diesen fremstår som en integrert del av det russiske statlige propagandaapparatet:

– Han virker overbevist av innhold og vinkling når han viderebringer russiske synspunkter og talepunkter fra Kreml. Diesen omgås åpent propagandaapparatet i Russland, men hva han vet selv det vet vi ikke.

«Russland hedrer verdensarven»

Etter åpningen av konferansen med Putins hilsen den 22. april i fjor, vaiet et stort russisk flagg fulgt av ordene «Russland hedrer verdensarven» på skjermen.

Samme uke gjennomførte Russland angrep som hadde dramatiske konsekvenser for ukrainsk sivilbefolkning:

Krigens gang rundt konferansen

To dager før konferansen ...

hadde et russisk bombefly drept og skadet nærmere førti sivile ukrainere i Dnipro. Langdistanseraketter ødela også et kornlager i Odesa ved Svartehavet.

På åpningsdagen ...

bombet Russland sivile boligblokker i den ukrainske byen Odesa. Flere personer ble skadet. Også et TV-tårn i Kharkiv ble bombet og ødelagt.

På konferansens siste dag ...

leverte den norske juristen Cecilie Hellestveit en rapport til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), som dokumenterte Russlands systematiske tortur av sivile ukrainere og hvordan de har fengslet flere tusen i områdene de har okkupert.

– Dette er noe av det mørkeste jeg har jobbet med, sa jurist og folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til VG den gang.

Hun fortalte også hvordan russere brukte voldtekter og seksuelle ydmykelser mot ukrainske fanger.

To dager etter ...

konferansen sendte Russland 34 missiler mot ulike mål i Ukraina. Et sykehus fullt av pasienter i Kharkiv ble kraftig skadet.

Flere millioner ukrainere var allerede drevet på flukt som følge av fullskala invasjonen to år tidligere og flere hundre tusen soldater drept på begge sider i krigen.

– Helt ukjent for meg

De to andre nordmennene på listen over folk russerne ønsket skulle delta i påvirkningsoperasjonen var daværende daglig leder i Barentssekretariatet, Lars Georg Fordal og daværende leder i Det internasjonale Barentssekretariatet, Markus Karlsen.

Lars Georg Fordal

Daværende leder i Barentssekretariatet.

Begge sluttet i jobbene sine kort tid etter at russiske myndigheter planla operasjonen.

Begge sier til VG at arrangementet og temaet er ukjente for dem.

– Jeg har ikke fått noen slik invitasjon og dette er helt ukjent for meg, sier Fordal til VG.

Konferansene var bare én del av påvirkningskampanjen. Like sentralt er lokale medieutspill og folkelige «grasrotbevegelser» som vil har fokus på miljøsaken og demilitarisering.

Målet er hele veien å styrke russisk innflytelse over de baltiske landene, ifølge de lekkede dokumentene.

Avsløringene rundt dokumentlekkasjen er et samarbeid mellom Delfi, Expressen, Dossier Centre, Re: Baltica, Frontstory, Vsquare, Litauens rikskringkaster, Yahoo! News, Süddeutsche Zeitung, WDR & NRD og Kyiv Independent.

Read Entire Article