Ryfylkeøyene må ikke bli en fotnote!

KRONIKK:

Flere må ha sovet i timen når Ryfylkeøyenes plass i kommuneplanen ser ut til å ha blitt en fotnote, skriver Sigmund Asmervik. Foto: Fredrik Refvem

I Aftenbladet fredag 10. april kunne jeg lese om samlokalisering av bibliotek med innbyggertorg i Vikevåg og Judaberg. Det er det lett å være enig i. Det samme gjelder for at i Vikevåg samles begge aktivitetene i kulturhuset Meieriet, vegg i vegg med buss, butikk og legesenter. At det nye og velorganiserte biblioteket i sentrum av Judaberg har noe ledig arealkapasitet må ses på som en ressurs og ikke en kostnad.

Gode liv for alle

Det pekes stadig på hvor viktig kommuneplanens samfunnsdel er, vedtatt i bystyret .1 september 2025 og hvor en oppdatert utgave fra 4. mars i år ligger på nettet. Planen presenteres som en trekløver med noen merkverdige generelle begreper. Ikke lett for innbyggere å forstå.

Begrepet grønn spydspiss handler om at Stavanger skal være en klima- og naturnøytral kommune med ansvarlig bruk av ressurser. Begrepet regionmotoren handler om at Stavanger skal ha et mangfoldignæringsliv og fremme samarbeid i regionen, og begrepet gode hverdagsliv handler om at i Stavanger skal alle kunne leve gode liv.

Formuleringen om at stilken på kløverbladet handler om at kommuneorganisasjonen må tenke nytt, må jeg ærlig innrømme at jeg har problemer med å forstå. Forståelig er derimot tidligere Rennesøy kommunes markedsføring som « Dei grøne øyane» med sauer, poteter og tomater, i et forståelig språk for folk flest.

Ryfylkes viktige rolle

Der er det noen overordnede tema som så desidert vedrører Ryfylke, som mat, beredskap og klimaendringer. Bokstavelig talt må vi ha mat for å leve. Nok mat, sikker mat og kortreist mat. Urbant landbruk er et begrep en stadig hører om. Enn om Stavanger kunne gå fra å være oljebyen til å bli landbruksbyen? Gladmaten er kanskje bare en beskjeden begynnelse. Framtidens byer må bli mer regenerative, å produsere og ikke bare konsumere. Det gjelder både mat og energi.

De siste års erfaringer med krig både i Ukraina, Gaza, Libya og Iran har satt tema som sikkerhet og beredskap på dagsorden. 2026 er utpekt som totalforsvarsåret, også omtalt som beredskapsåret. I dette perspektivet betyr selvfølgelig Ryfylke en viktig rolle. Jeg trenger verken å nevne Rogfast eller Ryfast, men å vedlikeholde alle ferjekaier og nok med ferjer klare for bruk, er en selvfølgelighet. For alt det jeg vet, ligger dette allerede inne i statlige retningslinjer. For kortreist mat er det århundrer med erfaring i Ryfylke

Klimaendringene fører til at Stavanger kommune blir rammet av ekstremvær med mer intense nedbørsperioder, mer og sterkere vind. Klimautfordringen gjør at transport av personer og varer må reduseres dramatisk. Det må bli slutt med å sende fisk til andre siden av kloden for å få den filetert, for så å fly den tilbake til Europa. En stor del av vårt konsum av frukt og grønnsaker produseres under plast og glass i Sør- Spania, for å så flys nordover til oss og til Extra butikken i Vikevåg.

Fortynning eller sentralisering

I 130 år, 1850 – 1980, handlet prinsippene for byutvikling i hovedsak om fortynning, desentralisering, separasjon, avstand, grønne lunger, «green belts» og «new towns». Fra 1980-tallet, i over 45 år, har fortetting, sentralisering og konsentrasjon vært slagord for bærekraftig byutvikling. Motebegrep som det grønne skiftet har gått av skaftet og skal med i alle prosjekt. Fortsatt er det vanskelig å bli kvitt «fortettingssjuka». Erfaringer med koronapandemien har vist at avstand og spredning er blitt viktige tema. Dette har ført til at fortynning har blitt mer relevant enn økt tetthet.

På en presentasjon av sentrumsområdene i Stavanger fremstår Ryfylkeøyene nærmest som en fotnote.

Det er nok flere som har sovet i timen når Ryfylkets plass i kommuneplanens samfunnsdel, tilsynelatende er blitt nærmest som en fotnote. Stort oppslag i Aftenbladet om å spare noen få millioner på Judaberg som burde være satsingsområder med behov for ressurser i form av lokaler og ikke bli oppfattet som utgiftsposter. Måten kommunens planer ikke viser til viktigheten av Ryfylke er spesielt demonstrativt vist i kartfiguren hvor de sentrale urbane delene av kommunen er presentert med 6 ganger større målestokk enn Ryfylkeøyene, omtalt som landfaste og ikke landfaste øyer.

Mat, beredskap og klima

Det er overraskende og uforståelig at en ikke ser og forstår verdien og muligheten i nettopp denne delen av kommunen har. Jeg trenger ikke nevne verken historien med de 10000 år gamle boplassene på Galta, gullfunnet fra 500 – hundretallet på Bø, kongsgård og kloster på Utstein eller steinkirkene på Sørbø og Talgje.

Min erfaring fra å ha arbeidet ved universitetet på Ås i 17 år sammen med landskapsarkitekter, naturforvaltere og jordskiftefolk gjør at jeg ikke med all min innsikt kan forstå at en detaljert sak om noen få millioner i årsbudsjettet. Dette blant annet at det åpenbart er en ressurs og ikke en kostnad. Ikke mindre viktig er min kunnskap og erfaring ved å være med på oppbygging og videreutvikling av en toårig mastergrad i samfunnssikkerhet ved universitetet på Ullandhaug. Denne innsikten mener jeg ikke er ubetydelig når et gjelder forståelse for risiko og sikkerhet for dagsaktuelle tema som mat, beredskap og klima.