Ryker Irans prestestyre nå?

3 hours ago 3

Det som er sikkert, er at verden er litt tryggere med et Iran uten atomvåpen. Vi vet ennå ikke om det er tilfelle etter helgens angrep. Men dersom det er slik, er det en bra ting. Både for Midtøsten, og for resten av verden.

Det iranske regimet har lenge lyktes i å holde store deler av Midtøsten som gissel, i sin kamp mot Israel. Gjennom stedfortredere har Iran angrepet Israel fra mange kanter, gjennom det som har blitt omtalt som motstandsaksen.

Massiv støtte til Hamas

Iran sørget lenge for at Hizbollah, Midtøstens best bevæpnede milits, hadde full kontroll over Libanon, og kunne angripe Israel fra nord. Fra Irak og Syria angrep Iran-støttede militser Israel, samtidig som de bidro til å holde Syrias despot Bashar al-Assad ved makten i Damaskus.

I Jemen fikk Houthi-militsen massiv støtte fra Iran. Herfra har houthiene sendt raketter og missiler både mot Israel, og mot skip i Rødehavet. Ved hjelp av Iran har de fått mulighet til å stanse skipstrafikk i dette området. Det rammer internasjonal handel i stort monn.

Også Hamas har fått støtte fra Iran, som den eneste deltageren i Irans motstandsakse som tilhører sunnidelen av islam. Alle de andre er sjiamuslimer. Men for Iran har dette vært underordnet, all den tid Hamas jevnlig har angrepet Israel, gjennom mange år.

Kontrollen over sitt eget land

Etter Hamas sitt terrorangrep 7. oktober 2023 har mye endret seg i Midtøsten, også for Iran. Assad-regimet i Syria har falt. Der er en skjør regjering i ferd med å etablere et nytt styresett.

Hizbollah er en svak versjon av det militsen en gang var. Libaneserne er i ferd med å ta kontrollen over sitt eget land, uten den Iran-støttede militsen som gjennom mange år har holdt landet deres i et jerngrep.

Hamas er i dag en skygge av seg selv. Terrororganisasjonen har fortsatt ikke overgitt seg, eller gitt fra seg de israelske gislene. Krigen i Gaza ser ut til å fortsette, uten en ende i sikte.

Iran er i ferd med å miste grepet. Resten av Midtøsten, særlig lederne i regionen, holder pusten. Mange av dem heier i stillhet på Israel. De ser at et Iran med atomvåpen ville truet dem alle.

Samtidig som de i det stille håper at Israel skal klare å ta knekken på Hamas. For Det muslimske brorskapet, som Hamas er sprunget ut av, blir også ansett som et problem andre steder i Midtøsten. Men ingen sier det høyt.

Et terrorregime

De vet det vi alle vet. Det iranske regimet er et terrorregime, som har spredd sin terror overalt. Også her i Norge, med drapsforsøket på forlegger William Nygaard i 1993. Nygaard var forleggeren til forfatteren Salman Rushdie. Ayatollaene i Teheran hadde utstedt en dødsdom mot ham og andre som hadde hatt noe med boken hans, “Sataniske vers”, å gjøre. De mente boken krenket Muhammed.

Dette er bare ett av mange eksempler. Senest i fjor høst ble Israels ambassade i Stockholm beskutt, og det ble sprengt to håndgranater ved den israelske ambassaden i København. Det ble slått full terroralarm, også her hjemme. Det ble raskt slått fast at Iran sannsynligvis sto bak.

Svensk TV avslørte nylig hvordan Iran rekrutterer svenske gjengkriminelle til å utføre terror på det iranske regimets vegne. For noen år siden avverget svensk politi et planlagt drap på svenske jøder, som skulle utføres av et iransk agentpar. Det har lenge vært kjent at Iran har terrorceller over store deler av verden.

Kan bli borgerkrig?

Det er et sjansespill, det USA og Donald Trump nå gjør. Det kan ende med full krig, langt utenfor Midtøsten. Det kan ende med at et desperat iransk regime kan komme til å gjøre enda verre ting for å overleve. Kanskje også utenfor Midtøsten.

Eller det kan ende med at presteregimet faller, og at det blir kaos, kanskje til og med borgerkrig i det store landet.

Det kan også ende med regimeskifte. I form av et kupp, eller en mer fredelig overgang til et nytt regime. Ingen vet hva som i så fall kommer. Det kan bli både bedre og verre enn i dag.

Midtøsten er langt herfra. Både geografisk, politisk og kulturelt. Det er en annen brutalitet enn det vi er vant til. Og dypere konfliktlinjer, mellom ulike religiøse retninger, ulike folkeslag, og ulike styresett.

Nå står alt og dirrer. De neste dagene og ukene kan gi svar på hvor det bærer. Det er grunn til å frykte det verste. Og håpe det beste.

Er regimeskifte i Iran positivt for Midtøsten?aJa, definitivtbNei, verrecKan føre til kaosdUsikker

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article