Så lenge overlever en russisk soldat i strid

9 hours ago 2

– De blir omtrent knapt gitt noen form for utdanning før de blir jaget inn i angrepene. Når de blir sett av ukrainske styrker, blir de angrepet med droner ganske momentant.

Slik kommenterer oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen tallene som røper overlevelsestiden til de russiske rekruttene som sendes til krigen i Ukraina.

Ifølge Foreign Policy er forventet levetid i kampsonen på bare 20 til 35 minutter.

For de nye russiske soldatene som verver seg, er forventet gjennomsnittlig levetid etter ankomst til treningsleiren fra ti dager til tre uker, skriver det amerikanske tidsskriftet.

Høyere dødstall

Frontlinjen soldatene sendes til, er så farlig at den kalles en drapssone.

Tall fra det ukrainske militæret underbygger at Russlands stadige forsøk på å trenge gjennom Ukrainas forsvarsbelte i øst fører til massive tap.

I juni har det vært rapportert daglige russiske tap på mellom 1000 og 1500 soldater, viser oversikter som Ukrainas generalstab har publisert på X.

Mange av disse russiske soldatene vil aldri være i stand til å returnere til fronten, mener Ydstebø.

– Vi har sett rapporter som hevder at 60 prosent har falt, mot normalt kanskje en tredel eller en firedel, fortsetter han.

– Det at de blir angrepet med droner istedenfor granatsplinter eller kuler, gjør jo at dødstallene er mye høyere i forhold til skadede enn tidligere. De blir drept eller såpass kvestet at de enten kommer til å dø eller blir krøplinger for resten av livet, sier krigseksperten til TV 2.

– Sendes russiske styrker fortsatt inn i «kjøttkverna», koste hva det koste vil?

– Det virker sånn fortsatt, selv om det ikke er samme type masseangrep som i de første krigsårene. Nå er det større mengder med infiltrasjonsangrep, sier Ydstebø.

Bremset opp

Han sier at de russiske styrkene prøver å rykke frem i skjult dekke i skogområder gjennom bebyggelse, eller prøver å komme seg gjennom «gråsonen» med motorsykler, ATV-er eller andre raske, lette kjøretøy.

– Det er jo på den måten russerne har klart å ta terreng, selv om det har gått veldig sakte i år i forhold til tidligere år, legger han til.

Siden april har Russlands offensiv bremset opp, ifølge en analyse fra Institute for the Study of War (ISW).

– Hvis vi fortsetter å angripe Ukraina i denne hastigheten, kan vi frigjøre Donbass om 33 år. De ler høyt av dette, kommenterte den russiske programlederen Olga Skabejeva i mai.

Forlanger møte med Putin

Det er ikke bare utviklingen ved fronten som skaper hodebry for Vladimir Putin og Kreml.

Også innad i egne rekker begynner ting for alvor å skurre, illustrert av offentlige trusler fra en tidligere offiser.

I en Instagram-video forlanger Aleksander Lunin, tidligere kommandør for den frivillige Sudoplatov-batalljonen, et møte med Vladimir Putin på direktesendt TV.

Her ønsker han å fortelle presidenten «den fulle sannheten om hva som skjer i landet vårt akkurat nå», særlig med tanke på situasjonen for russiske soldater i Ukraina.

I videoen, som er sett 18 millioner ganger på fire døgn, hevder Lunin at tusenvis av russiske soldater tortureres og henrettes i varetekt, fordi de «nekter å utføre dumme, suicidale ordre», eller for å nekte å gi penger til sine overordede.

Ifølge Lunin skjuler de samme offiserene sine forbrytelser ved å hevde at de drepte soldatene er savnet i strid.

Dersom Putin ikke går med på å møte Lunin, truer han med «veldig alvorlige konsekvenser» og sier «hæren vil vende våpnene sine mot Kreml».

Lunin hevder selv å snakke på vegne av en bredere militær koalisjon, men det finnes foreløpig ingen beviser for dette.

Sersjanten ble ifølge Meduza sparket fra hæren i 2025, da han i en video hevdet at to soldater ble sendt ut på et oppdrag ubevæpnet. Han presenterer ingen bevis for påstandene om fangenskap, tortur og henrettelser.

Likevel har ultimatumet spredt seg som ild i tørt gress, og videoen nådde på kort tid maktens korridorer i Moskva. Under en pressekonferanse ble talsperson Dmitrij Peskov spurt om Lunins påstander, skriver Reuters.

– Vi har blitt fortalt om at det finnes en slik forespørsel, men vi har ikke hatt en mulighet til å se på den enda, så jeg vil ikke kommentere den, sa Peskov dagen etter at Lunin hadde publisert videoen.

– Men basert på hva dere sier, inneholder den noen ganske merkelige formuleringer, så vi er nødt til å undersøke den, fortsatte Peskov.

TV 2 har brukt en ansiktsgjenkjenningstjeneste til å bekrefte at det er Aleksander Lunin i videoen, men kan ikke verifisere noen av påstandene han presenterer.

– Ser et helt annet Ukraina

De siste månedene har Ukraina trappet opp droneangrepene, som har vært rettet mot russisk oljeindustri og forsyningslinjer.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har varslet en offensiv som skal legge press på Russland for å få en slutt på krigen.

– I og med at Ukraina nå bruker egenproduserte våpen til å angripe Russland, finnes heller ikke begrensningene på langtrekkende våpen som USA og Europa sendte tidligere. På den måten har Ukraina skåret i filler de røde linjene man satte for å angripe i Russland, sier Ydstebø.

Han mener at Ukraina fremstår som en mye sterkere selvstendig aktør nå enn hva de var for halvannet år siden, da Trump tiltrådte i Det hvite hus.

– Man ser et helt annet Ukraina når det gjelder teknologisk innovasjon og industriell produksjon, sier oberstløytnanten.

Slik kommenterer Ydstebø hvordan krigen må fortone seg for makteliten i Kreml:

– Det er såpass stort omfang på det at du knapt klarer å reparere et raffineri før det blir angrepet på nytt igjen. Så har du i tillegg så liten fremgang med fronten at det er ingenting å skryte av der heller.

Innrømmer drivstoffmangel

Forskere TV 2 har snakket med, sier at misnøyen brer om seg i Russland.

Også vanlige russere kjenner på krigens konsekvenser. Ukrainas mange droneangrep mot russiske oljeraffineri har forårsaket en drivstoffkrise i landet, hvor billister nå står flere timer i kø ved pumpene.

Nå innrømmer Russlands president Vladimir Putin at de langtrekkende angrepene skaper drivstoffmangel. Den russiskokkuperte Krym-halvøya opplever den verste energikrisen siden den ulovlige annekteringen i 2014.

Putin så seg nødt til å adressere den pågående drivstoffmangelen i et TV-sendt intervju søndag.

Her forsikret Putin at Russland vil importere mer drivstoff og prioritere reparasjon av oljeraffineriene for å få en slutt på det han omtaler som et «midlertidig underskudd» av drivstoff.

– Vi reparerer alle anlegg som ble skadet ganske raskt, og problemene som har oppstått er ikke kritiske, understreket presidenten ifølge Associated Press.

Kritisk eller ikke, for mange russere får drivstoffmangelen merkbare konsekvenser i hverdagen. Drivstoffmangelen rammer nå mesteparten av regionene i Russland, inkludert Moskva.

Bilder fra hovedstaden viser flere stengte bensinstasjoner. De som er åpne, har timeslange køer av bilister, og flere selger kun diesel – ikke bensin.

Andre steder har man bensin, men sett seg nødt til å innføre en grense på 20 liter per kunde, skriver den uavhengige avisen Bereg.

Drivstoffkrisen gjør ifølge Kommersant at Russland kan åpne for å tillate produksjon og import av bensin og diesel med lavere kvalitet.

Ifølge RBC og The Bell er også mangelen på flydrivstoff merkbar i Russland, som nå importerer fire ganger så mye flydrivstoff fra nabolandet Belarus som på samme tid i fjor.

Read Entire Article