Så mye har elbilpolitikken kostet

Det er kalt Norges viktigste klimatiltak. Med enorme avgiftskutt har elbiler fullstendig overtatt salgsstatistikken.

I 2007 tok staten halvparten av prisen på de mest solgte bilene i avgift.

I fjor var avgiften under 5 prosent på en av de mest solgte elbilene, en Volkswagen ID 4.

Bare 22.000 kroner gikk til staten i avgift – mot 210.000 for mest solgte bil i 2007 – en Volkswagen Passat.

Og at avgiftskuttet har virket på bilsalget, er det ingen tvil om.

Ni av ti nybiler som ble solgt i Norge i fjor, var en elbil. Til sammen ruller det nå godt over 800.000 elbiler på norske veier.

Både elbilkjøpere og forhandlere har hatt god grunn til å juble over avgiftskuttene.

– Det har vært kjempeviktig for å elektrifisere bilparken for å nå et stort og viktig klimamål, fastslår administrerende direktør i Harald A. Møller, Ulf Tore Hekneby.

Utslippene går nedover

Norge har mål om å kutte klimautslippene med 70–75 prosent innen 2035, sammenlignet med 1990. Dette målet ble det enighet om på Stortinget denne uka.

Men det er langt fram. Hittil har utslippene gått ned med bare 12,5 prosent på disse 45 årene.

Nedgangen i fjor var 3,5 prosent viser de foreløpige tallene for klimautslippene for 2024 som ble offentliggjort forrige uke.

Elbilpolitikken trekkes frem som en av hovedårsakene til kuttene.

– Både dagens og tidligere regjeringer skal ha ros for at de har stått fast på elbilpolitikken, opptrapping av CO2-avgiften og støtte til omstilling gjennom Enova, sier Zero-leder Stig Schjølset.

Dype innhogg

Bilavgiftene var lenge en forhatt, men viktig inntektskilde for staten.

Men elbilrevolusjonen har gjort dype innhogg i statens inntekter.

I 2007 tok staten inn 93 milliarder kroner i bilrelaterte avgifter og moms – med dagens kroneverdi. I fjor hadde dette krympet til 30 milliarder kroner – under en tredel.

Vi ba Finansdepartementet om tall for hvor mye mindre bilavgifter staten har krevd inn til sammen på disse årene:

Til sammen er avgiftsinntektene redusert med 640 milliarder kroner siden 2007.

Det er vesentlig mer enn alt staten har brukt på utbygging, drift og vedlikehold av jernbane i alle disse årene.

Vet ikke hvor stor klimaeffekten er

Spørsmålet er hvor store kutt i klimautslipp vi har fått for de enorme kuttene i bilavgiftene.

Personbiler sto for omtrent 10 prosent av de norske klimautslippene i 2007.

Og ifølge SSB er utslippene fra personbiler kutte med over en tredel siden da.

Men nøyaktig hvor mye av dette som skyldes elbilfordeler og andre kutt i bilavgifter, er vanskelig å få svar på.

Finansdepartementet skriver i en e-post at de ikke har anslag på utslippseffekten av elbilpolitikken alene.

Klima- og miljødepartementet har heller ikke et tall for dette og viser til Statistisk sentralbyrå.

Utslippskuttene fra biltrafikken skyldes altså ikke bare lave elbilavgifter.

De skyldes også innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel.

– Besynderlig politikk

Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea har tatt til orde for å heve avgiftene på elbiler nå.

Han mener klimakuttene er svært små sammenlignet med hva det har kostet staten i tapte avgiftsinntekter.

– Hvis vi måler 640 milliarder i forhold til hvor mange kilometer som kjøres, og i forhold til hvor mye CO₂ man har spart, så er det en veldig dårlig investering. Da kunne du kanskje gjort det 20–30 ganger mer effektivt på en annen måte, sier Næss.

Næss mener kjøp av klimakvoter og mer satsing på kollektivtrafikk og elsykler ville spart mer utslipp.

– Å subsidiere dyre biler som egentlig er luksusgoder, som vi før hadde mer moms på, det er en veldig besynderlig politikk, sier Robert Næss.

– Veldig mye penger

Norges Naturvernforbund er en av flere miljøorganisasjoner som har applaudert høye avgifter på CO₂-utslipp og avgiftsfritak på elbiler.

– Det er veldig mye penger, sier Truls Gulowsen, leder i Norges Naturvernforbund om tallene fra Finansdepartementet.

Han mener likevel at det har vært en effektiv politikk.

– Det er et dyrt klimatiltak når man regner per tonn, men det er jo effektiv politikk. Vi har jo sett at Norge har vært verdens viktigste testland for å innføre elektrisk transport. Og det har lykkes, sier Gulowsen.

– 640 milliarder er vesentlig mer enn det staten har brukt til sammen på jernbane i de samme åra. Hva tenker du om det?

– Det er forferdelig, og det viser at vi har brukt mye mer på å støtte opp under privatbilisme enn å sørge for kollektive løsninger. I tillegg til det vi har brukt på elbilfordeler, har vi brukt enorme mengder penger på å bygge nye motorveier, som også har gjort det mer attraktivt å bruke bil istedenfor å ta toget, sier Truls Gulowsen.

Ikke tid til intervju

Vi ville spørre finansminister Jens Stoltenberg, som var statsminister i 2007, om det har vært et godt klimatiltak å kutte bilavgiftene med 640 milliarder kroner.

Men i løpet av to uker var det ikke mulig for Stoltenberg å finne tid til et intervju om dette.

I stedet svarer statssekretær Torgeir Michaelsen (Ap).

– Det blir selvfølgelig store beløp når du har så kraftige virkemidler som vi har hatt i Norge, som har vært tverrpolitisk støttet over mange år. Jeg tenker at vi har fått en mer moderne bilpark. Vi har fått kutt i utslippene fra bilparken, og det har vært et ønske fra et nesten samlet storting, sier Michaelsen.

– Så da er det bra?

– Det har i hvert fall virket. Så er det opp til framtidige storting og framtidige politikere å bestemme hvordan dette skal gjøres i framtida. Men det har virket, sier Torgeir Michaelsen.