Så sykt lett å raljere over de som baler med bussene

DEBATT: Er Leif Tore Lindø som tolleren Sakkeus i sin omgang med kollektivtrafikken?

Kollektivkrisen er skapt av et system der forventningene galopperer, mens finansieringen sitter igjen på perrongen, skriver Morten Nesvik (bildet). Foto: Fredrik Refvem

Det er jo sykt lett å le av kollektivtrafikken. Lett å raljere over politikernes rekesmørbrød, nullvekstmålet og fylkespolitikere som «baler med bussene». Leif Tore Lindø skriver som vanlig godt, treffsikkert og morsomt. Det skal han ha.

Men som med tolleren Sakkeus, han som klatret opp i morbærtreet for å få oversikt, er det ikke sikkert utsikten ovenfra gir det mest rettferdige bildet av det som faktisk skjer nede på bakken. Flanellografen viser alt pent og ryddig, men Sakkeus forsto først hva som foregikk da han kom ned.

Ikke for å plage folk

Under humoren ligger et premiss om at Rogaland fylkeskommune og Kolumbus ikke «får det til», at dette handler om lokal udugelighet. Det er en god fortelling, men ikke en særlig presis.

Nullvekstmålet er ikke et påfunn for å plage folk. Det er en statlig avtale, med ganske klare krav. Samtidig har kostnadene eksplodert: drift, energi, materiell og nye krav. Tilskuddene har stått stille. Til slutt står politikerne igjen med et valg ingen egentlig vil ta: kutte i kollektivtrafikken, eller kutte i for eksempel videregående skole, eller hva med tannhelse?

Ja, billettene er blitt noe dyrere nominelt. Men i reelle kroner har prisene faktisk gått ned, og Rogaland har fortsatt de billigste storbybillettene i landet. Samtidig har veldig mange arbeidstakere gratis parkering på jobb. Akkurat det gjør det ikke enklere å få folk over på buss og tog.

Gjør gjerne narr, men alt stemmer ikke

Det er alltid rom for å gjøre narr av Kolumbus. Det tåler vi. Men bussene og båtene våre får hver eneste dag titusenvis av folk til jobb, skole, legetime og trening. Vi er ikke perfekte, men bildet av en kollektivsektor som kneler under egen inkompetanse, er feil.

Når bussveien åpner og de nye bussene kommer høsten 2026, gjør vi et klart framskritt: Det vil gå buss hvert femte minutt mellom Stavanger sentrum og travbanen på Forus, og videre mot Sandnes og Forus hvert tiende minutt.

Lindø har rett i én ting: Bilen vinner ofte. Men den vinner ikke fordi vi heier på bilen. Den vinner fordi nasjonale rammer har gjort det enkelt og forutsigbart å velge bil, mens kollektivtrafikken får stadig flere krav uten at pengene følger etter. Det er som å be Moses dele Rødehavet, men ta fra ham staven først. Kravet står. Verktøyene ryker. Folket står igjen, hist ved floden, som det heter i sangen.

For enkelt å peke på én skurk

Jeg skjønner godt han som står på Tjensvoll og banner fordi billetten er dyrere og bussen sjeldnere. Han skal på jobb og hente i barnehagen, ikke lese seg opp på ansvarsdeling mellom stat, fylke og kommune. Men nettopp derfor blir det for enkelt å utpeke én skurk. Kollektivkrisen er ikke skapt av passasjerene – og heller ikke av ett fylke eller ett selskap. Den er skapt av et system der forventningene galopperer, mens finansieringen sitter igjen på perrongen.

Hvis vi mener alvor med mindre kø, lavere utslipp og byer det går an å leve i, må nasjonen stille opp med pengene som gjør kollektivtrafikken til et reelt valg. Hvis ikke, blir nullvekstmålet nettopp det Lindø skriver: et fint nyttårsforsett, omtrent like realistisk som å bli yngre i 2026.

God punchline. Dårlig transportpolitikk.