Samtykkelov betyr gjensidig ivaretagelse

Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB

Forslaget om samtykkelov er på vei til Norge. I 2025 er vi det eneste nordiske landet uten en lov som tydelig sier at sex uten samtykke er voldtekt. Dette har skapt en reaksjon hos sosiolog Kjetil Rolness.

Han går langt i egen synsing om den alminnelige oppfatningen av hva som er rett, uten særlig grunnlag for det. Trenden er at flere land i Europa går inn for samtykkelov. Nå er et flertall av EØS-land uenige med ham. Likevel hindrer ikke det ham fra å gjenta gamle argumenter, som at flere vil bli feilaktig dømt. Igjen er han på avveie. Fra land med samtykkelov har vi ikke observert en opphopning av justismord, men flere domfellelser fordi samtykke løftes frem. Jeg har fortsatt til gode å høre hva Rolness foreslår av tiltak for å få bukt med rettskrisen vi står i i dag, hvor bare 1 prosent av voldtektssaker i Norge ender i dom.

Jeg er ikke bekymret for menneskers evne til å avgi et samtykke, det kan gjøres på mange måter. For noen mennesker vil det å avgi samtykke kunne være vanskelig. Oftest fordi de har erfaringer med grenseoverskridelser som voldtekt. Kroppens respons blir da å stivne til (kalt «tonic immobility») fordi andre nødutganger ikke er tilgjengelige. Samtykkeloven er ikke ment å beskytte dem som klarer å si ifra, men å ivareta dem som ikke gjør det.

Rolness’ tirade om «kvinnelig passivitet» bidrar om noe til å forsøple en debatt om voldtekt, noe som rammer alle som utsettes for det, helt uavhengig av kjønn. I motsetning til hans oppfatning fratar ikke en samtykkelov ansvar. Tvert imot kommuniserer den at man ikke bare er ansvarlig for seg, men også den andre. En annen person er ikke en stol, men et menneske, og da må vi gjensidig ivareta hverandre.