Sandra Borchs mørkeste dager

14 hours ago 3

– Jeg kommer aldri til å klare å tilgi meg selv for det jeg har gjort, sier Sandra Borch (38) til VG.

Det siste året har hun kjempet en kamp mot alkoholproblemer, angst og depresjon.

Men nå er hun klar for å fortelle. Faktisk mener hun det er helt nødvendig for å komme seg videre.

Hun åpner opp om hvordan hun betalte i dyre dommer for et opphold på en privat avrusningsklinikk, kun for å komme rett hjem og begynne å drikke igjen.

Hun forteller om de to gangene hun satt seg bak rattet etter at hun hadde drukket – og ble tatt av politiet.

Om veien ned i avgrunnen, kampen for å komme opp igjen, og hvordan hun har støttet en stortingskollega i samme situasjon.

Den tidligere toppolitikeren, som regelmessig møtte Kongen i statsråd som høyere utdanningsminister og landbruksminister, har fremdeles en vei å gå før hun er tilbake.

– Jeg har hatt det beintøft, og jeg sliter ennå, og det er fortsatt tøft mentalt. Men jeg har det veldig mye bedre enn jeg hadde det for bare et halvt år siden.

– Som ungdomspolitiker snakket jeg hele tiden om psykisk helse. Men jeg ante ikke hva det var for noe. Det gjør jeg nå.

Nedturen

VG møter henne hjemme i huset i Tromsdalen.

Hun holder på å pakke og vaske ut. Huset som hun eier sammen med ekskjæresten, skal ut for salg. Forholdet mellom de to tok slutt i høst.

Borch er tynnere enn sist vi møttes, valgnatten i Tromsø sist høst. Hun sier hun har gått ned mange kilo. Nå prøver hun å gå opp i vekt igjen, som en del av det å komme seg på bena. Men som med alt annet – det tar tid.

Selv om huset holder på å tømmes henger fremdeles bilder fra livet hennes på veggene.

Det er gruppebilder av komiteene Borch har sittet i på Stortinget, barnetegninger og små lam fra hjemme på familiegården i Lavangen.

Hun og partneren på parketten på dansegulvet i «Skal vi danse», utkledd som rollefiguren Elsa i «Frost».

Som politiker har Borch hatt en kometkarriere. Hun ble leder for Senterungdommen, lagde kontroverser, bråk og ståhei og skapte ikke minst oppmerksomhet om Senterpartiets politikk.

Hun søkte medienes søkelys, visste akkurat hvordan hun skulle bli publisert, og stilte mer enn gjerne opp i en rekke ulike reality-konsepter på TV.

Så ble hun valgt inn til Stortinget i 2017 – og da Arbeiderpartiet og Senterpartiet dannet regjering høsten 2021, trippet hun ut på Slottsplassen som landets nye landbruksminister.

Knappe to år senere fikk hun ansvar for et nytt departement, utnevnt som høyere utdanningsminister.

– Jeg har vært flink pike hele livet. Alltid fått gode karakterer, alltid prestert. Så knakk alt sammen da jeg gikk av som statsråd.

I januar 2024 avslørte E24 at Borch hadde plagiert deler av sin egen masteroppgave i juss. Hun hadde tatt tekstbolker noen andre hadde skrevet, og presentert det som sitt eget.

Universitetet i Tromsø besluttet i etterkant å ta fra henne mastergraden. Kun timer etter at saken var ute, bestemte hun seg for å gå av som høyere utdanningsminister.

Det ble starten på et personlig krise for Borch.

Hun fikk tre måneder «utbytting», som det heter på Stortinget: Tre måneder hvor hun var hjemme i Tromsdalen, før hun kom tilbake. Det innebar at hun ikke selv jobbet på Stortinget, men at resten av stortingsgruppen tok jobben for henne.

– Det var helt jævlig. Å sitte alene hjemme hver jævla dag. Jeg angrer sånn på at jeg ikke bare dro rett tilbake på Stortinget.

Hun etterlyser et sterke ettervern for politikere som mister jobben, særlig hvis de har stått i tøffe mediestormer.

Det var da alkoholproblemene startet for Borch, ifølge henne selv.

– Da ble alkoholen i første omgang et sovemiddel. Det ble noe jeg brukte hver dag for å sove. For å koble av.

Så skulle hun tilbake til en hverdag på Stortinget.

– Det ble en brutal overgang. Jeg slet da, og jeg tror folk rundt meg på Stortinget må ha sett tendensene.

– Særlig sist høst, før stortingsvalget. Trygve prøvde å spørre meg, men jeg anerkjente ikke problemet, sier hun om partileder Slagvold Vedum.

Oppholdet på Stortinget ble kortvarig. Valgnatten mistet Borch plassen sin.

– Plutselig sto jeg uten jobb og ble sittende hjemme. Igjen. Akkurat som da jeg gikk av som statsråd. Plutselig var jeg tilbake i akkurat det samme.

Kun dager etter siste arbeidsdag på Stortinget fyllekjører Sandra Borch for første gang.

Begravelsen

Like etter valget dør Borchs bestemor. 9. oktober tar de farvel hjemme i Lavangen.

– Første gang jeg kjørte etter å ha drukket, var etter bestemors begravelse. Jeg holdt tale i kirken og hadde egentlig tenkt å tilbringe natten i Lavangen og kjøre til Tromsø neste dag, forteller hun.

– Men jeg var ikke på noen god plass. Jeg har ingen forklaring på hvorfor det skjedde. Men jeg setter meg i bilen og kjører i retning Tromsø.

– Prøver noen å stoppe deg?

– Nei, jeg drar bare. Men noen mistenkte sikkert noe, siden jeg og bilen bare forsvant.

Hun blir tatt i promillekontroll ved Seljelvnes i Balsfjord, om lag to timer i bil fra Lavangen.

Der blåser Borch positivt på promillemåleren og blir brakt inn for blodprøve.

– De behandlet meg veldig godt og med diskresjon, sier hun om politiet som pågrep henne.

Blodprøven viste en promille på 0,64, ifølge dommen hun senere skal få. 0,2 er den lovlige grensen for å kjøre bil i Norge.

Hun ringer en bergingsbil og får skyss med den – med sin egen bil på lasteplanet – til Tromsø.

– Jeg diktet opp en historie om hvorfor bilen måtte hentes, men sjåføren hadde vel sine mistanker. Og han må jo ha skjønt det i ettertid.

Bilen var spesialbygd og tilpasset høyden hennes. Nå er den solgt.

Andre gang

Fem dager senere blir Sandra Borch tatt for promillekjøring igjen. Det skjer like utenfor hjemmet hennes i Tromsdalen.

Denne gangen er promillen betydelig høyere. 1,56, viser blodprøven, ifølge dommen. Og denne gangen kjører hun ikke på hovedveien - men i et boligfelt.

– Jeg har drukket en del vin før jeg kjører bilen hjem en kort strekning. I det jeg kjører inn i garasjen, kommer politiet, forteller Borch.

– Det finnes ingen unnskyldning. Og denne gangen var mye verre enn sist. Promillen er høyere. Og det er masse unger som leker i gaten her. Og jeg ...

Borch kaster et blikk på barnetegningene på bokhyllen før hun fortsetter.

– Jeg er bare sjeleglad for at jeg ikke skadet noen. Jeg har to tantebarn som bor rett oppe i veien her, på tre og ett år, sier hun.

– Tanken på at jeg har kjørt her, i nærheten av dem, etter at jeg har drukket ... Jeg kommer aldri til å klare å tilgi meg selv for det jeg har gjort.

– Har du kjørt flere ganger etter du har drukket, enn disse to?

– Nei.

Sandra Borch sier at familien har stilt opp for henne.

Mens VG er på besøk, sitter foreldrene i bilen på vei fra Lavangen for å tilbringe helgen med datteren i Tromsø. I fjor høst kom et familiemedlem og tømte huset for alkohol.

– Og jeg var bare irritert. Men de har stilt opp, sier hun.

– Det har vært så beintøft. Jeg er vant til å alltid være den tøffe, det er jeg som holder tale i begravelsen når bestemor dør. Det er jeg som skulle være flinkest i klassen, men som plutselig bare får et alkoholproblem.

«Dante Sandra»

Straffen for promillekjøringen fikk hun på et rettsmøte i februar: En bot på 100.000 kroner, og 30 dager fengsel. Hun slipper å gjennomføre fengselsstraffen, med en prøvetid på to år, dersom hun gjennomfører et rusprogram innen kriminalomsorgen. Hun mistet også førerkortet i tre år.

– Nå har jeg fått dommen. Og straffen min, den skal jeg ta, sier hun.

– Det aller verste er skuffelsen og skammen jeg har påført familien min. Og jeg tenker sånn på de to tantebarna mine. Jeg er jo deres «tante Sandra», ikke sant?

Hun viser frem en skuff full av barneleker og perler.

– Å bli statsråd er et hektisk liv, og disse to jentene har betydd mye for meg også gjennom den tiden. Så har jeg ikke klart å stille opp for dem når jeg har slitt med alkohol og min egen psykiske helse. Det gjør fryktelig vondt.

Avrusning - og sprekk

Halvannen kilometer fra huset til Sandra Borch ligger fjæra nedenfor Spar-butikken på Tomasjord. I denne fjæra har Borch vært mye.

– Her finner jeg ro. Jeg har pleid å kjøre ned hit, men jeg har ikke lappen lenger, så det har blitt en del taxi. Jeg er på fornavn med en god del av sjåførene i Tromsø Taxi, sier hun.

Kun noen meter ute i fjæra ligger restene av et gammelt skipsvrak som for snart hundre år siden var et stødig lasteskip bygget av eikeplanker. I solskinnet er det kun skjelettet av skipet som ligger igjen.

– Det er vakkert her, sier Borch og speider utover Tromsøysundet.

Slike soldager i april er sjelden vare i Tromsø. Havet er blikkstille, og solen varmer.

Kontrasten til vintermørket, alkoholen og bunnpunktet i livet er stor.

Sandra Borch forteller om en novemberkveld i fjor da et familiemedlem og en venninne plutselig møtte opp hjemme hos henne.

– Jeg lå tydelig preget i sengen. De hadde dørkoden min og gikk inn i huset, banket på soverommet mitt og kom inn. Jeg ble røsket opp av sengen og fikk beskjed: «Nå er det nok! Nå må du ta et valg – og du må velge å ta deg sammen!».

Hun forteller at hun var så bakfull at hun knapt husker hva som foregikk inne i hodet.

– Men der og da sendte de meg på avrusning. Jeg er utrolig heldig som har hatt folk som har stilt sånn opp for meg.

Jesus og yoga

26. november får Borch plass på en avrusningsklinikk på Østlandet. Det blir en vond opplevelse.

– Vi valgte klinikken fordi det skulle være en anonym institusjon. Jeg betalte mange kroner for å være der i fem uker. Men det var bibelvers hver morgen og yoga. Da gikk det en trass i meg.

Hun reiser tidlig hjem fra oppholdet for å rekke å være hjemme til jul. Men det går ikke etter planen.

– Så sprekker jeg. Det blir flere sprekker, hvor jeg drikker alkohol. Til slutt får jeg hjelp av legevakten og blir henvist til Åsgård. Og hjelpen jeg har fått der og av kommunen, har vært noe helt annet.

Åsgård er en del av Universitetssykehuset i Nord-Norge som blant annet spesialiserer seg innen rusbehandling.

Borch sier at hun i vinter sluttet å drikke alkohol, men at hun har hatt sprekker.

– Rører du alkohol nå?

– Nei.

– Og du har ikke drukket siden i vinter?

– Jeg har hatt sprekker. Og det er fortsatt en kamp, svarer hun.

– Men jeg håper jeg en dag kan få et normalisert forhold til alkohol igjen. At jeg kan lage mat og drikke et glass vin. Men det er en lang vei dit.

Politikken har kostet

Sandra Borchs mål er å fortsatt være aktiv i Senterpartiet. Men hun er helt ferdig i toppolitikken, sier hun. I hvert fall for nå.

– Politikken har kostet meg så ufattelig mye.

– Hva da?

– Alt.

– Alt?

– Ja. Alt. Jeg kom inn som 18-åring i ungdomspolitikken, og så gått gradene. Blitt stortingspolitiker. så statsråd, kanskje altfor fort for min del. Det har vært mye press hele tiden, det har kostet meg så mye. Familien min. Kjæresten min. Det er ikke verdt det.

Hun sier samtidig at hun er takknemlig for tiden som ungdomspolitiker, stortingsrepresentant og statsråd, og for menneskene hun har møtt.

– Det har kostet mye både på godt og ondt. Jeg er svært takknemlig for de mulighetene jeg har fått, og det har også vært en stor ære. Men det fikk til slutt en pris som jeg ikke taklet å stå i, sier hun.

– Tiden etterpå ... Det er den verste perioden i livet mitt. Jeg visste jo at det ville bli en mediesak, men så vet du ikke hva du kan gjøre, eller hvordan håndtere situasjonen.

Folk har stilt opp

Borch sier at hun har vært – og er – heldig. Da hun traff bunnpunktet, var det mange som stilte opp for henne – mennesker som sto henne nær, men også bekjente. Mange prater hun med på telefonen nesten daglig.

Hun snakker fortsatt flere ganger i uken med Trygve Slagsvold Vedum.

Hun viser frem en melding fra partilederen fra januar:

Midt i februar reiste Vedum til Tromsø og spiste lunsj hjemme hos Borch. Hun sto for servering. Det betydde mye for henne. Samme kveld sendte han henne en melding:

– Trygve ringer meg mer enn ho mamma. Vi snakker om alt mulig. Vi har kommet mye nærmere hverandre etter denne saken. Måten han har stilt opp for meg på, er jeg så takknemlig for.

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum forteller også at de to har hyppig kontakt, og at han har vært opptatt av å prøve å stille opp for Borch.

– Vi snakker mye sammen på telefon, det stemmer det. For det kan fort være vanskelig når ting er vanskelig. Men da snakker vi om politikk, familie, og alt mulig. Hverdagslige ting, sier Vedum.

– Alle mennesker kan gjøre feil. Det har Sandra også gjort, og hun har tatt konsekvensene av det, sier han videre.

Flere andre ringer, holder kontakt og tar vare på henne, ifølge Borch. Men det er ett spørsmål hun ikke vil høre:

– Når folk ringer, snakker vi ofte om fotball og politikk. For mange forstår at det eneste spørsmålet jeg ikke vil høre, er: «Hvordan går det?». For det har jo ikke gått noe bra.

Som statsråd hadde Borch sjåfører fra PST som kjørte henne rundt i svarte biler. Da hun gikk av som statsråd, forsvant bilene samme dag.

Men enkelte av sjåførene har fortsatt å stille opp for henne som medmennesker.

– De var som min andre familie da jeg var statsråd. Jeg var landbruksminister og fikk jo så mye mat, så jeg föret dem opp, ikke sant?

Hun flirer.

– Enkelte av dem har stilt opp for meg i ettertid.

Nylig ble også Stortingets visepresident Morten Wold tatt for fyllekjøring. Borch forteller at hun tok kontakt med ham og sa at han bare måtte ringe hvis han ville ha noen å prate med.

– Siden har vi snakket sammen ofte, av og til hver dag. Jeg tror det er godt for ham å snakke med noen som skjønner hva det dreier seg om. Det er jo sånn at når du har vært i samme situasjon selv, får du omsorg for andre som havner der.

Frp-politiker Morten Wold innrømmer fyllekjøring

Sliter ennå

– Hvorfor vil du snakke i mediene nå?

– Nå har det gått seks måneder. Jeg er klar for å komme meg tilbake til samfunnet, få meg en jobb. Jeg er en offentlig person og har vært statsråd. Jeg føler at jeg skylder det til alle som har stemt på meg. Jeg må komme meg ut av den boblen jeg har vært i. Det føler jeg ikke at jeg kan før jeg har fått fortalt om dette, sier hun.

– Og så vil jeg vise andre som sliter at det er mulig å reise seg. Enten de sliter med alkohol eller psykiske problemer.

Borch sliter ennå, forteller hun.

– Jeg sliter med angst, særlig ute i folkemengder. Det er jo veldig lett å kjenne meg igjen. Jeg kan ikke bare hive på meg en svart hettegenser og solbriller for å være anonym når jeg er Sandra Borch. Jeg blir kjent igjen uansett, sier hun.

– Bare det å gå på butikken har vært fælt. Men det har jeg fått beskjed av psykologen min at jeg må trene. Og folk er veldig støttende.

Framtiden

Selv om huset skal legges ut for salg, sier Borch at hun ønsker å bli værende i Tromsø.

– Jeg er blitt ei Tromsø-jenta. Jeg skal ingen plass. Og selv om jeg er ferdig i politikken for nå, har jeg fortsatt samfunnsengasjementet mitt. Det vil jeg alltid ha. Jeg har lyst til å bidra. Og jeg skal finne meg en mann. Og en jobb.

Borch har begynt å søke på jobber. Hun sier at hun kunne tenke seg en jobb i Tromsø, innen organisasjons- eller næringsliv.

– Jeg går fortsatt til psykolog på Åsgård, som sikkert kan oppleves litt stigmatiserende for noen. Men det har hjulpet meg mye. Så får jeg i møte med en ny arbeidsgiver bare være åpen om hvordan jeg har det.

Borch sier at hun også er i en prosess med å fullføre masteren sin – og håper å kunne levere den snart.

Veien hjem

Siden begravelsen til bestemoren, hvor hun etterpå ble tatt i promillekontroll, sier Borch at hun kun har vært hjemme i Lavangen. én gang

Bare tanken på å reise hjem til der «alle kjenner alle», gjør henne skamfull. Det å ikke klare å besøke hjemstedet gjør fryktelig vondt.

Nå er det snart lamming på gården til foreldrene. Da vil hun prøve å reise.

– Jeg pleier alltid å bidra i lammingen. Så da kan jeg dra dit å hjelpe til i fjøset. Det tror jeg hadde vært fint.

Trenger du noen å snakke med?

Mental Helse kan nås på 116 123
Chat er åpent døgnet rundt www.sidetmedord.no
Kirkens SOS kan nås på 22 40 00 40
Røde Kors for barn og unge, «Kors på halsen»: Åpent alle dager kl. 14–22. Du kan ringe 800 33 321, chatte eller skrive mail. www.korspahalsen.no
SnakkOmPsyken.no: Chat søndag-fredag kl. 15–21
LEVE: 22 36 17 00