4 hours ago
4
Foto: Terje Pedersen, NTBPå mange måter har det nye Schibsted lagt alle eggene sine i én mediekurv. Det gjør mediehusene mer sårbare.
Publisert: 25.05.2025 20:00
Hvorfor ble Schibsted ASA en digital mediepionér internasjonalt? Og hvordan skal det nye Schibsted lykkes med å bli «den ledende mediedestinasjonen i Norden», etter delingen i fjor? Jeg har skrevet boken om selskapets digitale og internasjonale ekspansjon 1989–2025, for å finne svar.
I fjor kjøpte Stiftelsen Tinius mediedelen av Schibsted ASA og døpte den nylig: Schibsted. Selskapets storoppkjøp av de tradisjonelle mediene MTV i Finland og TV4 i Sverige tidligere i år indikerer retningen og ambisjonen om å bli det ledende nordiske medieselskapet.
Men det er mye som står på spill og kreves når Stiftelsen Tinius som eneeier skal videreutvikle selskapet.
Langsiktighet kombinert med utålmodighet
Stiftelsen må evne å kombinere og balansere langsiktighet, utålmodighet og forventninger for å utvikle nyhetsmedier som fremdeles blir mye lest og betales for, og er relevante og har høy tillit – også blant unge. Og, som kan konkurrere om oppmerksomheten og mot de globale plattformselskapene - og er lønnsomme. Særlig Schibsted, med sin størrelse og posisjon, må lykkes for å sikre journalistikkens og nyhetsmediers samfunnsrolle.
Særlig Schibsted, med sin størrelse og posisjon, må lykkes for å sikre journalistikkens og nyhetsmediers samfunnsrolle
I møtet med digitalisering og internasjonalisering av mediemarkedet har Schibsted ASA skilt seg ut fra mange andre store medieselskaper internasjonalt. Selskapet har nettopp evnet å tenke langsiktig, samtidig som det har agert både raskt og dristig, også gjennom dot.com- og finanskrisene, og i møte med plattformselskapene.
Endrer delingen av Schibsted ASA dette viktige særpreget?
Foto: Jon Eeg, NTBTinius’ posisjon
Schibsted ASA har siden børsnotering i 1992 og frem til 2024 hatt en eierskapsform som har vært med å skape dette særpreget. Tinius Nagell-Erichsens eierposisjon ble for alvor befestet da Stiftelsen Tinius ble opprettet i 1996. Stiftelsen fikk 26,1 prosent eierskap og negativ kontroll over Schibsted ASA, mens majoriteten av selskapet ble eid av nasjonale og internasjonale investorer.
Stiftelsen Tinius skulle sikre langsiktighet, vern mot internasjonal overtagelse, risikovillighet, og ha et fokus på avisene og journalistikken. Mens investorene og markedet sto for utålmodighet, forventninger om ekspansjon og inntjening – og tilgang til kapital.
Forsvant mye av særpreget og dynamikken som Stiftelsen Tinius og markedet sammen lenge skapte, da stiftelsen kjøpte mediedelen og tok det av børs?
Stiftelser eier nordiske nyhetsmedier
Det nye Schibsted, eid av Stiftelsen Tinius, er ikke i en særposisjon. De siste årene er det stiftelser og ikke markedet som dominerer eierskap av nyhetsmedier i Norden. Her har nesten alle de ti største nyhetsselskapene stiftelser som sentrale eiere. Stiftelsene skal sørge for langsiktigheten.
Men for å lykkes med sine eierskap må de også bidra til utålmodighet og stille krav og forventninger til utvikling og fornying. Og dette må skje i en tid preget av store endringer når det gjelder teknologi, marked, økonomi og brukervaner.
Stiftelsen Tinius kan selvfølgelig stille lavere krav til inntjening enn markedet, men det nye Schibsted skal drives med profitt.
Mer enn Aftenposten og VG
Mens Schibsted ASA ofte er blitt forbundet med mediehus som Aftenposten og VG i Norge, og Aftonbladet og Svenska Dagbladet i Sverige, er det den langsiktige og dristige satsingen på nettbaserte rubrikkannonser som ble den store økonomiske suksessen.
Mediedelens økonomiske verdi blekner i forhold. Den internasjonale annonsegiganten Adevinta som ble utskilt fra Schibsted ASA og tatt av børs i 2024, ble da verdsatt til rundt 140 milliarder kroner.
Det nordiske Vend, den delen av Schibsted ASA som står igjen på børs, og som også inkluderer FINN i Norge og Blocket i Sverige, verdsettes i dag til rundt 35 milliarder kroner, mens Stiftelsen Tinius betalte litt over 6 milliarder kroner for hele mediedelen til Schibsted ASA, som så ble tatt av børs.
Satsing på markedsplasser
En populær forklaring på delingen i 2024 er at markedet i stadig mindre grad aksepterer investeringer i mediene og ønsker heller at kronene blir brukt på den finansielt mye mer attraktive nettbasert rubrikkannonse- og markedsplassvirksomheten.
Aksjekursen til Schibsted ASA gikk faktisk også opp 9 prosent da salget av mediedelen ble annonsert i fjor. Sånn sett viser deling av Schibsted ASA begrensningene til dynamikken som ble skapt av kombinasjonen Stiftelsen Tinius og markedet på 1990-tallet.
Men kan delingen av Schibsted ASA også virke begrensende for det nye Schibsteds virksomhet? Vil det nye Schibsted følge Schibsted ASAs tradisjon for kombinasjonen langsiktighet, raskhet og dristighet?
Ville holde Schibsted samlet
I forbindelse med delingen var det også sterke interne krefter som ville holde Schibsted ASA samlet, og heller integrere selskapet ytterligere, inspirert av selskaper som Google.
En deling markerte tross alt slutten på en historisk sentral ambisjon: å skape verdier gjennom samspillet mellom de to forretningsområdene medier og nettbaserte rubrikkannonser og markedsplasser.
Selv om Stiftelsen Tinius fremdeles eier rundt 22 prosent av Vend, som igjen eier omtrent 14 prosent av Adevinta, er det nye Schibsted frakoblet den store inntjeningen fra rubrikkannonsevirksomheten og har heller ikke direktekobling til markedet. På mange måter har det nye Schibsted alle eggene sine i én mediekurv, noe som gjør det mer sårbart.
Stiftelsen Tinius har siden 1996 representert langsiktigheten gjennom den digitale og internasjonale reisen til Schibsted ASA. Det som blir avgjørende, er hvordan stiftelsen alene evner å videreføre også dristigheten, handlekraften og drivet i det nye Schibsted, som lenge kjennetegnet et samlet Schibsted ASA.
Ole J. Mjøs er forfatter av boken «Schibsted: The Digital Transformation of a Nordic Media Giant».
English (US)