SE NÅ: Stoltenberg endrer utskjelt boligskatt

Den såkalte verdsettelsen av boliger er helt sentral for å fastsette hvor mye skatt det skal betales på boligen.

Og regjeringens opprinnelige modell fikk mye kritikk fordi den førte til betydelig økt boligskatt for mange boligeiere, selv om enda flere fikk lavere skatt på boligen:

SSBs siste anslag var at den samlede virkningen av omleggingen var at 235 000 personer ville få økt formuesskatt, mens 427 000 ville få redusert formuesskatt.

– Med den gamle modellen ble dyre boliger systematisk undervurdert, mens rimeligere boliger ble systematisk overvurdert. Det er urettferdig, skrev Stoltenberg i en kronikk i E24 nylig.

Økte inntekter

Samlet viste det seg også at regjeringen fikk inn økte inntekter på den nye modellen for verdsettelse. Det var ikke meningen – tvert imot skulle omleggingen være nøytral og dermed verken gi staten økte eller reduserte inntekter.

Før Stoltenberg i det hele tatt begynte å se på saken, ble dyre boliger systematisk undervurdert, mens rimeligere boliger systematisk ble overvurdert.

For at en formuesskatt skal være treffsikker, må boligverdien som legges til grunn være mest mulig lik den prisen boligen ville hatt i markedet, understreker finansministeren.

Omleggingen av boligskatten ført til en politisk diskusjon. SV har gjort det klart at partiet ser på dette som en sak som må tas i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett før sommeren.

Som kjent er Ap-regjeringen avhengig av SV, Rødt, MDG og Senterpartiet for å få flertall for sin politikk i Stortinget.