1 day ago
7
I januar sto Sean Binder, og 23 andre, nervøst foran tre dommere i Hellas og ventet på avgjørelsen.
Dette øyeblikket hadde de ventet på i sju utmattende år.
Da dommen falt, gikk jubelen i taket.
Binder og alle de andre i gruppen ble frikjent.
Prosessen er straffen
Både dommerne og påtalemyndigheten selv slo fast at det ikke forelå noen ulovligheter. Ingen ble overrasket over det, for det er heller ikke hovedmålet til greske myndigheter, hevder Binder.
– Det er selve prosessen som er straffen, sier han til TV 2.
Han er tilbake i London, og i jobb som forsvarsadvokat. En utdannelse han har tatt på bakgrunn av sin egen opplevelse i Hellas de siste årene.
«Forbrytelsen» Binder og de andre sto tiltalt for, var å prøve å redde mennesker i havsnød.
Nøyaktig det samme norske Tommy Olsen står overfor nå. Hellas anklager nordmannen for en rekke alvorlige forbrytelser med en strafferamme på 15 års fengsel.
Olsen skulle i utgangspunktet møte i lagmannsretten som skal avgjøre utleveringskravet til Hellas fredag 17. april. Det ble i siste liten utsatt til tirsdag 21. april, og ytterligere utsatt igjen.
Mer om det senere.
TV 2 har vært i kontakt med den greske ambassaden i Norge for å høre om de vil svare på kritikken som fremkommer i artikkelen. Ambassaden viser til relevante greske departementer. Disse har ikke besvart TV 2s henvendelser.
Tusenvis druknet
Vi går tilbake til året 2017.
De to siste årene hadde mer enn 30.000 mennesker druknet på sin ferd fra over havet for å nå Europa. De var desperate flyktninger som la ut på sjøen i små gummibåter eller overfylte fiskebåter.
Med en oppvekst nær havet i Irland og erfaring som redningsdykker, følte Binder at han hadde ferdigheter som trengtes.
– Middelhavet og det østlige Egeerhavet er blant de dødeligste havområdene i verden, sier Binder. Han reagerte sterkt på meldinger om flyktninger og migranter i nød på havet ikke fikk hjelp fra myndigheter i europeiske land.
– Folk drukner i våre hav, i vårt navn. De skal ikke drukne i mitt navn, sier han.
Samarbeidet med myndighetene
Da Binder reiste til Hellas var viktig for ham å knytte seg til en organisasjon som samarbeidet med greske myndigheter. Derfor begynte han å jobbe som frivillig for den greske redningsorganisasjonen ERCI på Lesbos.
ERCI samarbeider både med den greske kystvakten og Frontex som er EU-byrået for grense- og kystvakt.
– I en ideell verden ville myndighetene gjort denne jobben, men slik situasjonen er, mangler de ofte utstyret og treningen de trenger, sier Binder.
Kystvakten ba dem ofte om hjelp, og samarbeidet fungerte.
Binders oppgave var å patruljere den greske kystlinjen, holde utkikk etter gummibåter i nød og hjelpe mennesker som nådde land.
– Lyttet etter skrik
– Hver natt sto jeg og kollegaene mine på en klippekant. I det fjerne kunne vi se Tyrkia. Vi lyttet etter alle slags lyder som kunne tyde på småbåter i nød. Vi kunne høre motorproblemer, rop om hjelp eller skrik, forteller han.
Det var ikke uvanlig at de sto der skulder til skulder med det greske politiet.
Men etter fire måneder med frivillig arbeid, skjedde det noe som kom som lyn fra klar himmel.
– Plutselig mente politiet at vi hadde gjort noe mistenkelig og jeg og en kollega ble varetektsfengslet i to dager. Vi fikk ikke snakke med advokat, og de tvang oss til å signere dokumenter før de beslagla elektronikken vår, sier Binder.
Så ble de løslatt. Binder og kollegaen fortsatte det frivillige arbeidet på Lesbos.
Men seks måneder senere ble de arrestert på nytt. Denne gangen sammen med 22 andre.
Alvorlige tiltaler
– Vi ble siktet for svært alvorlige forbrytelser som forfalskning, bedrageri, menneskesmugling, hvitvasking og spionasje, sier han.
Saker som har en strafferamme på 20 års fengsel, forteller Binder.
Så alvorlige tiltalepunkter betydde lang varetektsfengsling. Han forteller at det var grusomt å innse at han var satt i fengsel for å prøve å hjelpe mennesker som var i fare.
– Hvis du ser noen drukne foran deg og hånden deres strekker seg mot deg, så snur du ikke ryggen til dem, sier Binder.
Å redde folk i nød på sjøen er en forpliktelse alle har under internasjonale lover.
– Å bli fengslet for å gjøre akkurat det staten selv er forpliktet til å gjøre, var dypt moralsk vanskelig å akseptere, sier han.
Fengslet i over hundre dager
Advokatene og menneskerettighetsorganisasjoner var klare på at anklagene var grunnløse. Amnesty International fulgte saken tett fra start.
Søknad om løslatelse mot kausjon ble avvist to ganger. Tredje gang gikk det. Da hadde han sittet over hundre dager i varetekt. Endelig kunne han reise hjem til Irland.
Han ante ikke at marerittet så vidt var begynt.
Denne rettsforfølgelsen tegner et mønster, ifølge menneskerettighetsorganisasjoner.
Derfor er Binder dypt bekymret over situasjonen til den norske hjelpearbeideren Tommy Olsen og kravet om utlevering til Hellas.
– Blir et mareritt
– Disse rettsforfølgelsene er utelukkende ment for å skremme hjelpearbeidere bort, og saken mot Tommy Olsen må ses i det lyset, ifølge Binder.
Akkurat som Binder var, er Olsen tiltalt for flere forhold i Hellas, inkludert spionasje, menneskesmugling og kriminell aktivitet. Strafferammen er 15 års fengsel. Olsen selv er sikker på at han vil få en langt lengre straff dersom han blir dømt.
– Det er absolutt likhet mellom Tommy Olsens sak og Sean Binders sak, sier Olsens forsvarer, Brynjar Risnes, til TV 2.
– Greske myndigheter går hardt ut og er svært negativt innstilt til Olsen. Vi frykter for at det blir et mareritt om han blir utlevert. Det kan bli en lang periode i varetekt under fæle forhold. Europarådets torturkomité har vært i Hellas og det er ikke lystig lesning, sier forsvareren.
Alle tiltalepunktene er knyttet til Olsens drift av nettforumet «Aegean Boat Report».
– Livsviktig arbeid
– Tommy Olsen driver et åpent nettforum som publiserer livsviktig og løpende informasjon om folk som trenger hjelp over Egeerhavet. Det er fullstendig legitim aktivitet, sier Binder.
– De kastet oss i døden
Olsen har gjennom arbeidet sitt blant annet dokumenter mange tilfeller av ulovlige «pushbacks». Det innebærer at en stat tvinger flyktninger og migranter ut over egne landegrenser for å slippe å forholde seg til deres rettigheter.
Hellas har gjentatte ganger nektet for at de pushbacks, selv om dokumentasjonen er omfattende.
Under Binders egen rettssak, ble det opplyst at ERCI brukte Aegean Boat Report fordi det var en pålitelig kilde. Siden både påtalemakten og dommeren til slutt gikk for frifinnelse, mener Binder at det er hyklersk å rettsforfølge Olsen.
Binder føler seg sikker på at Olsen til syvende og sist kommer til å bli frifunnet, men mener, som tidligere nevnt, at det er selve prosessen som er straffen.
– Sjefen for det hemmelige politiet som startet etterforskningen mot oss, oppnådde akkurat det han ville da flere organisasjoner ble skremt til å trappe ned virksomheten sin, sier Binder.
– Hvis Olsen utleveres blir han sendt inn i en prosess som er designet for å ta mange år. Han vil bli tappet både personlig og økonomisk, og det sender et politisk budskap.
– Selv om myndighetene taper til slutt, har de vunnet fordi de har muligheten til å reise slike tiltaler og ødelegge liv, sier han.
– Veldig avskrekkende
Olsens advokat, Risnes, mener det er betydelig risiko for at det ikke blir en rettferdig rettergang i Hellas hvis klienten hans utleveres.
– Det er ikke alle som er så kompromissløse som Tommy, som gjør dette til tross for at det kan bli dramatiske konsekvenser. Det er klart at det er veldig avskrekkende for andre.
Han mener det ikke kan være tvil om at dette skremmer folk fra frivillig humanitært arbeid.
– Det vil bli færre folk som organiserer seg i frivillighet og hjelpeorganisasjoner om Tommy blir utlevert, sier Risnes.
Utsatt med krav om garantier
Dette er bakteppet når lagmannsretten i Tromsø skal behandle utleveringsbegjæringen.
Tingretten mente at Olsen kunne utleveres, og Olsen venter nå spent på hva lagmannsretten vil lande på.
– Så kan Høyesterett eventuelt ta inn saken, men det avgjør de jo selv. Vi er forberedt på at saken kan være ferdig tirsdag. Påtalemyndigheten er fremdeles innstilt på utlevering, sier han.
Avtale bygger på tillit
For å nekte utlevering til Hellas må visse omstendigheter være på plass, noe tingretten mente at de ikke var.
Norske domstoler tar ikke stilling til bevisgrunnlaget når det kommer en utleveringsbegjæring.
Utleveringssamarbeidet Norge er en del av bygger på en gjensidig tillit til de europeiske rettssystemene, til tross for at det har vært flere episoder med utleveringer som har reist alvorlige rettssikkerhetsspørsmål.
Krever garanti
Utsettelsen i lagmannsretten kommer etter at Olsens forsvarere sendte et krav til greske myndigheter om garanti for at Olsen ikke skal behandles på en måte som bryter med artikkel 3 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
Det skriver Aeagen Boat Report i en pressemelding fredag ettermiddag.
Tommy Olsen mener dette betyr at myndighetene anerkjenner at det er en bekymring rundt rettssikkerheten.
– Jeg tror denne absurde saken rokker ved folks rettsfølelse, har Olsen tidligere uttalt til TV 2.
Kritikere som Amnesty International og FNs spesialrapportør Mary Lawlor er tydelige på at Hellas' anklager er grunnløse og at de driver en gjengjeldelse mot Olsens menneskerettighetsarbeid.
– Dypt ironisk
– Hvis Norge utleverer Olsen i en sak som denne, mister landet all troverdighet i spørsmål om menneskerettigheter. Det vil rett og slett være skammelig handling, har Lawlor tidligere uttalt til TV 2.
Binder er helt enig.
– Det er dypt ironisk at en hederlig mann som Tommy Olsen, som ikke gjør noe mer enn det som er lovlig påkrevd, står overfor rettsforfølgelse, sier han.
Han påpeker at myndighetene som rettsforfølger Olsen samtidig driver med ulovlige pushbacks som har flere ganger blitt tema i FN, og som også har blitt behandlet i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
– Jeg ber ikke EU om å gjøre noe radikalt. Bare at de må leve opp til de juridiske standardene de allerede har satt for seg selv, avslutter Binder.
.jpg)
English (US)