Seks av ti samer har liten tillit til regjeringen: – Ganske høyt

Lohkh saemiengïelesne.

Det kommer frem i en meningsmåling gjort av Norstat på vegne av NRK.

Der svarte 58 prosent at de har «ganske liten tillit» eller «svært liten tillit» til at myndighetene tar hensyn til samiske interesser.

Jonas Stein er valgforsker ved UiT og har sett at samiske velgeres tillit til Stortinget har sunket, mens tilliten til Sametinget økt.

– Ganske høyt

Forskeren forklarer tallene NRK har vist han enkelt og greit:

– Det viser jo at en majoritet av den samiske befolkninga ikke mener at regjering og norske myndigheter tar tilstrekkelig hensyn til samiske interesser og rettigheter.

• Totalt ble 1001 personer i Sametingets valgmanntall intervjuet. Feilmarginen er mellom 0,9 og 3,1 prosentpoeng.

– Hvor høyt vil du si tallene er?

– Jeg vil si det er ganske høyt, sier Stein men legger til at det er viktig å nyansere det litt.

– Spørsmålet handler ikke om tillit til den generelle institusjonen, men om tillit til hvorvidt institusjonene tar hensyn til samiske interesser og rettigheter.

Da mener Stein det ikke er så overraskende at mange ikke har tillit til at myndighetene.

Han viser også til Fosen-saken som pågikk i flere år før man nylig har kommet til en slags løsning.

Liten tiltro?

– Det er ikke særlig overraskende.

Det sier Per Torleiv Ravna fra Tana i Finnmark til NRK. Han forteller at man i samiske samfunn hører at folk ikke har tiltro til regjeringen og norske myndigheter.

– Det er overraskende at 40 prosent har tillit.

I bygda hans pågår det nå en debatt om Tanaelva.

Elva regnes av mange som en av verdens viktigste lakseelv, men den har vært stengt for laksefiske de siste årene.

Han mener norske myndigheter har «kjørt gjennom saken» uten at lokale interesser blir hørt.

– Det virker som om vi i samiske samfunn spesielt i indre strøk ikke har noe stemme når vi kommer til sentrale politiske myndigheter, sier han.

Det har vært sterke reaksjoner på laksefellen i Tanaelva. – Som om jævelen holder på i kirka, sa Ravna til NRK i fjor.

– Det virker som det samiske gjør seg bra på et postkort og i turisme. Men når det virkelig blir konflikter, så blir man ikke hørt, sier Ravna og fortsetter:

– Da kjører staten gjennom og det virker som samiske interesser er minste motstands vei.

– Vi har en jobb å gjøre

Statssekretær Agnete Masternes Hanssen (Ap) skriver i en e-post til NRK at regjeringen jobber hver dag for å skape trygghet for framtida, også for den samiske befolkninga, men legger til:

– Tallene viser at vi har en jobb å gjøre for å vise at vi har et oppriktig ønske om å både ta hensyn til samiske interesser og rettigheter og utvikle samfunnene våre.

– Vi vet at forsoningsprosesser tar tid. Nå skal den samme staten bygge tillit. Den jobben tar jeg på alvor, sier hun.

– Samiske samfunn har en sterk stemme gjennom Sametinget og at de har en svært tett og god dialog med sametinget, forteller Hanssen.

Mange departement rådfører seg også med Sametinget i saker hvert eneste år, sier hun.

Selv om de ikke alltid blir enige fører det til at myndighetene i dialog med samiske samfunn prøver å finne gode løsninger sammen.

I fjor sommer saksøkte Sametinget staten. De mener staten har brutt konsultasjonsplikten.

– Naturlig konsekvens

I meningsmålingen kommer det frem at de tre største partiene på Sametinget har velgerne fra Norske Samers Riksforbund (NSR) minst tillit til regjering og myndigheter.

Velgerne fra Nordkalottfolket (Nkf) har størst tillit til myndighetene. Her svarer seks av ti velgere at de har «svært stor tillit» eller «ganske stor tillit».

Valgforskeren Jonas Stein sier det ikke er så overraskende.

– For det vi også vet fra forskning som er gjort er at NSRs velgere er mer opptatt av samisk selvbestemmelse og samiske rettigheter enn de andre partiene, sier han.

Stein legger til:

– Så da er det en naturlig konsekvens at man er mer opptatt av at norske myndigheter og regjering skal ta hensyn til disse rettighetene og den samiske selvbestemmelsen.