Seks uker uten alkohol har ikke gjort meg til et bedre menneske

For meg har disse seks ukene uten alkohol ikke vært en åpenbar suksesshistorie. Jeg har ikke blitt et nytt menneske. Foto: Shutterstock

DEBATT: Jeg kuttet ut alkohol i seks uker. Plutselig oppførte folk seg som om jeg hadde et problem.

Jeg bestemte meg for å teste en «hvit måned». Ikke som rop om hjelp, ikke fordi livet hadde sklidd ut. Av ren nysgjerrighet. Hva skjer hvis jeg kutter ut vin og øl en periode? Hva skjer med energien, søvnen, tankene?
Nå har det gått seks uker.

Jeg hadde en vag forestilling om at de ukene uten alkohol skulle gi meg overskudd. Klarere hode. Mer energi. Litt sånn reklame for nytt liv. I stedet har jeg fått en ærligere versjon av hverdagen.

Det er kjedeligere. Det er sannheten.

For meg har disse seks ukene ikke vært en åpenbar suksesshistorie. Jeg har ikke blitt et nytt menneske. Jeg har ikke løpt maraton. Jeg har ikke våknet hver dag med overskudd og zen. Jeg har kjent på kjedsomhet. Rastløshet. Et savn etter den lille justeringen av virkeligheten.

Jeg setter pris på den lille forskyvningen. Det lille løftet. Den milde, varme dempingen av verden.

Etter se seks ukene slo det meg også hvor smalt handlingsrommet er, fordi det virker som at om du drikker alkohol, er du normal. Slutter du, har du et problem.

Paradokset ligger også i at vi kaller oss et måteholdent folk, samtidig som alkohol er tett vevd inn i de fleste sosiale situasjoner. Et glass vin på fredag, en øl i solveggen, bobler når noe skal feires. Det oppleves som naturlig, nesten forventet. Den fungerer som sosialt lim og som markør for overganger.

Problemet oppstår når noen bryter mønsteret. Hvis du velger å ikke drikke i det hele tatt, utfordrer du ritualet. Du deltar ikke i det felles tegnet på tilhørighet. Det gjør andre usikre, fordi det rokker ved noe vi tar for gitt.