Selvsagt kan alle filmskapere fortelle alles historier

I 2023 søkte Nicholas Osborne utviklingsstøtte til en barnefilm, og i avslagsbrevet fra Norsk filminstitutt trekkes det frem at Osborne er en «hvit middelaldrende mann». Denne tilbakemeldingen var ikke akseptabel, skriver Kjersti Mo. Foto: Privat

Vi har beklaget overfor Nicholas Osborne og gjentar gjerne beklagelsen.

Saken i Aftenposten denne uken om avslaget til filmskaper Nicholas Osborne har vakt reaksjoner. Det forstår jeg. I 2023 søkte Osborne utviklingsstøtte til en barnefilm, og i avslagsbrevet fra Norsk filminstitutt (NFI) trekkes det frem at Osborne er en «hvit middelaldrende mann».

Denne tilbakemeldingen var ikke akseptabel. Vi har beklaget overfor Nicholas Osborne og gjentar gjerne beklagelsen. Osborne var i sin fulle rett til å reagere.

Det opprinnelige avslaget til Osborne var en helhetsvurdering basert på de åtte kvalitetskriteriene vi bruker som arbeidsverktøy i vår saksbehandling. Han klaget på vedtaket og fikk medhold fra NFI i at begrunnelsen i avslagsbrevet var mangelfull.

Alle som søker NFIs konsulentordninger og får avslag, har anledning til å søke igjen hos annen konsulent. Det gjorde Osborne, og han har nå mottatt utviklingstilskudd til prosjektet i to runder.

Det avgjørende er hvordan historien fortelles

For NFI og for det norske publikum er det viktig at det er de beste prosjektene som får offentlige midler. Alle skal kunne fortelle alles historier. Det avgjørende er hvordan historien fortelles, ikke av hvem. Kunsten skal være fri.

I 2018 kom Riksrevisjonen med en rapport der virksomhetsstyringen i NFI fikk sterk kritikk. Som direktør for NFI siden 2019 var en av mine første store oppgaver å ta tak i denne kritikken og forbedre våre rutiner, slik at publikum kan ha tillit til vår forvaltning av offentlige midler.

Riksrevisjonen har fulgt opp kontrollen med å gå gjennom punktene der NFI fikk kritikk, og har nå ingen anmerkninger. Blant tiltakene vi har gjennomført, er ny organisering med egen seksjon for juridisk forvaltning, oppdatert etisk regelverk for våre ansatte og nye opplæringsrutiner for filmkonsulenter.

Våre filmkonsulenter har blant annet som oppgave å gjøre kunstneriske vurderinger av søknadene som kommer inn, og de har stillingene på åremål. Konsulentordningene er i kjernen av NFIs virksomhet. De er ofte gjenstand for faglig debatt, og de har gitt store kunstneriske suksesser, nå senest i mai da Joachim Triers «Affeksjonsverdi» mottok Grand Prix på filmfestivalen i Cannes.

Vi gjennomgår hvordan vi møter søkerne våre

Vi vet at vi har hatt behov for å ivareta våre søkere på en bedre måte. Det siste året har vi gått bredt ut til våre søkere og kartlagt deres opplevelser av hvordan de blir møtt i NFI.

Vi gjennomgår hvordan vi møter søkerne våre og formidler avslag. Vi jobber kontinuerlig med våre rutiner og vår saksbehandling for at filmkonsulentene og hele NFI skal bidra til at filmskapere får laget de beste filmene for et bredt publikum.

I høst kommer det 23 nye norske filmer på kino, det er rekord, og det er vi stolte av. Her er det et mangfold av fortellinger, og det er plass til flere.