Sensasjonelt gullfunn på Jæren

Første funn av sitt slag i Rogaland på nærmere 130 år.

GULLFUNN: Et sjeldent funn av såkalte «gullgubber» er gjort på Jæren. Foto: Privat.

• Julia Muggerud
• NTB

Oppdatert fredag 20. mars kl. 11:22

Det var sist lørdag at Kjetil Særheim fra Klepp på Jæren gjorde det store gullfunnet.

– Den dagen fikk jeg en magefølelse på at jeg burde undersøke et spesielt område, selv om jeg har undersøkt det samme området i over fire år. Jeg gikk bort, og idet jeg sveipet metallsøkeren over hørte jeg et veldig svakt pip, forteller Kjetil Særheim.

Særheim forteller til VG at han begynte å undersøke funnet nærmere og så en aluminiumslignende ting som var gravd nede i bakken. Da han sjekket grundigere så han at tingen han hadde funnet hadde en slags gullfarge på seg.

Kjetil Særheim med metallsøkeren sin. Foto: Privat.

– Da satt jeg meg rett ned på knærne og trodde ikke det jeg så. Den var utrolig liten og like tynn som en negl. Det var et stort øyeblikk. Sjansen for å finne noe slikt er jo som å vinne i lotto, sier han.

Like etter tok Særheim en telefon til to arkeologer som kunne bekrefte at han hadde funnet en såkalt «gullgubbe».

I 1897 ble det blant annet funnet 16 såkalte «gullgubber» altså små, tynne gullplater med menneskefigurer på, i samme område.

Gullbiten var like tynn som en negl. Foto: Privat.

Særheim forteller til VG at han har vært en aktiv metallsøker lenge og at han kommer fra en familiegård med mye historie som har tidligere levert ting til den Arkeologiske museet i Stavanger.

Professor i arkeologi ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, Sigmund Oehrl, mener funnet er sensasjonelt.

– Gullgubben er fra yngre jernalder, mellom 500 til 800 år etter Kristus. Gullgubber stammer ofte fra datidens maktsentre og blir funnet i storhaller. De har trolig blitt lagt ned i disse hallene som del av en rituell handling av en maktelite. Om vanlige mennesker noen gang fikk se disse gullgubbene, er tvilsomt, sier Oehrl.

Professor Sigmund Oehrl ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. Bildet er tatt i forbindelse med et annet funn. Foto: Anniken Celine Berger, Arkeologisk museum, UiS / NTB

De 16 gullgubbene fra 1897 ble funnet av en bonde, og detaljer om funnstedet har vært uklart.

– Med det nye funnet har vi nå en mer konkret lokalisering. Det gir oss et viktig utgangspunkt for videre undersøkelser. Det ville være av stor betydning dersom vi til slutt kunne påvise spor etter en slik hall, sier Oehrl, som legger til at hele området er av stor arkeologisk betydning.