Ser atferdsproblemer hos selskapshunder – vil ha kontroll på avl

– Den store skrekken er at hun skal bli sinna og begynne å glefse, sier Lina Jørgensen (22).

Hun stryker over hodet på sin krøllete venn, hunden Vilma på sju måneder. Vilma er en blid og glad cockapoo.

Fagfolk mener at det avles ukontrollert på selskapshunder, og det gir hundene vansker.

– Adferdsproblemer er et økende problem hos blandingshundene jeg hjelper, og utageringen kommer ofte når hundene er over valpestadiet, sier eier av Hundelykke Atferdssenter Tonje Hennig Knutson.

Nå vil veterinærforeningens eget dyreregister registrere alle blandingshunder for å samle informasjon om helse- og adferdsutfordringer.

• Les mer om at flere hunder får allergi, og hvordan du unngår at det blir et pengesluk.

Biter og knurrer

Det bjeffes og logres inne i en treningshall for hunder på Sørlandet.

– Også begynner vi å gå rolig, sier hundetrener Tonje Hennig Knutson.

I fjor hadde hun en overvekt av cockapoo og cobberdog på kurs med adferdsregulering.

– Hundene kan gå fra å være kosete og enkle, til å knurre og glefse, sier hun.

Siden pandemien har det vært en økning av ulike selskapshundmikser, der enten mor eller far er puddel.

Hennig møter stadig eiere som har gledet seg til å få en firbeint venn, og som ender opp med en syk eller uforutsigbar hund.

– Jeg har hatt et tilfelle i år med en cavapoo som var ekstremt nervøs og hadde mye smerter. Den fungerte bare inne i huset, og til slutt ble livet for mye å takle, og den ble avlivet, sier hun.

• Hva tenker du om avl av selskapshunder? Del din mening nederst i saken.

Den forrige hunden til Lina Jørgensen var renraset, og ble aggressiv.

Da hun lette etter ny hund, og bestemte seg for cockerpoo, var hun bekymret for å få en som ikke var frisk .

– Jeg snakket med hundetreneren og en veterinær om hva som kunne bli vanskelig. Så jeg tok sjansen fordi de er kanskje noen av de greieste hundene jeg har vært borti, sier hun.

Vil ha register

Hvem som helst kan avle hunder.

I Norsk Kennel Klub registreres det ca. 30.000 valper årlig.

Blandingshunder kan ikke registreres der. Dermed finnes det lite nøytral informasjon om dem.

Men, i registeret Dyre-Id er over 100.000 blandingshunder registrert med digital merking.

Nå åpnes det for å registrere mer informasjon om blandingshundene. På sikt vil de at registreret skal gi oversikt over sykdommer-og adferdsutfordringer.

Ifølge henne er det store forskjeller på hundeoppdrettere i dag.

– Det er lett å kalle seg oppdretter. Noen bruker helsestatistikk for å lage ordentlige avlsstrategier for å eliminere sykdommer som er i rasen. Og, de har god historikk på mor og far, mens andre ikke har det, sier markeds- og kommunikasjonssjef i Dyre-Id Sasja Rygg.

Rygg får støtte hos leder av Smådyrpraktiserende veterinærers forening.

– Vi ser mer adferdsavvik på disse blandingshundene enn vi i snitt gjør på andre raser og blandingshunder. Hundene avles uten noen krav til mentaltest eller helsesjekk av foreldre. Det ser ut til å gi et høyere nivå av mentalt usikre hunder, sier Hilde Røssland.

Markedsføringstrøbbel

Den kjente hundetreneren fra NRK serien «Fra Bølle til Bestevenn», Maren Teien Rørvik tror ikke miksene har mer adferdsproblemer enn registrerte hunderaser.

– Men det er mange av disse hundene, så det er naturlig at de fyller opp adferdskursene, sier hun.

Men, hun mener markedsføringen av blandingene kan være et problem.

– Mange oppdrettere promoterer hundene som perfekte og lydige familiehunder. Det stemmer naturligvis ikke. Blander man en puddel og cocker spaniel kan man få nervøsiteten til puddelen, og ressursforsvaret til cockeren. Da har man alt annet enn en hyggelig familiehund, sier Teien Rørvik.

Norges Cockapoo & Cavapoo klubb jobber med kunnskapsformidling om avl for å forebygge uetisk oppdrett.

– Vi opplyser om hva en bør tenke på før man kjøper valp, slik at de som kjøper skal være kritisk til hvem de kjøper ifra, sier leder Monica Kelly Sundt.

Avlskontroll

Flere hundetrenere NRK har snakket med nevner mangelen på avlskontroll som en viktig faktor til at ulike problemer dukker opp for selskapshundene.

– Det er store penger i dette, og vi opplever at mange av de som avler ikke har kunnskap om genetikk, sosialisering eller miljøtrening, sier Karin Lyng ved Canis Hundeskole i Stavanger.

Avlskontroll er et konfliktfylt tema.

– Det jobbes nå med en hundeavlsforskrift. Denne må både gi Mattilsynet mulighet til å kunne utføre tilsyn med all hundeavl, og den må løse problemene med alvorlige helseproblemer hos hundene våre, sier Eva Breuer Hustoft, fagrådgiver i Dyrebeskyttelsen Norge.

Forskriften skal behandles i Landbruks- og matdepartementet.

Norsk Kennel Klub informerer om at de ønsker en slik forskrift velkommen.

– Avl drives av enkeltpersoner som selv kan velge å tilknytte seg et helseprogram, eller la være. Det skaper utfordringer, sier kommunikasjonsrådgiver Anne Livø Buvik i Norsk Kennel Klub.

Hun legger til at de som registrerer hundene i NKK må være tilknyttet helseprogrammer. Oppdrettere av uregistrerte hunder kan gjøre som de vil.

Tilbake i treningshallen er hundene tilfredse og koser seg med godbiter.

Lille Vilma ligger flatt på gulvet.

– Hun er jo ikke en bamse eller en teddybjørn, men en levende hund som skal ha alt en hund skal ha. Uansett hvor søt den er, sier eier Lina Jørgensen og ser kjærlig på Vilma.