Ser ikke bort fra nye angrep

USAs president Donald Trump bekreftet lørdag at amerikanske styrker sto bak angrepene mot Irans atomprogram, i tett samarbeid med Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

Angrepet rammet flere av Irans mest sentrale kjernekraftanlegg og ble omtalt av Trump som et nødvendig svar på «tiår med iransk aggresjon».

– Vi har gjennomført tre svært vellykkede angrep mot Irans tre atomanlegg, skrev den amerikanske presidenten på Truth Social natt til søndag. Han sier anleggene Fordow, Natanz og Esfahan var mål for nattens angrep.

TV 2 har snakket med førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, Lars Peder Haga om hva nattens angrep betyr. 

Oppfølgingsangrep

– Hvor store er ødeleggelsene?

– Det er vanskelig å si, all den tid vi ikke har sett frigitt bildemateriale. Det er ikke noe grunn til å tro at disse stedene ikke har blitt bombet, sier han.

– Det er ikke noe tvil om at de systemene som har blitt brukt har potensiale til å påføre de stedene veldig veldig stor skade, legger han til.

– Hva vil skje hvis USA ser at de har klart å ødelegge nok, hva vil skje videre? 

– Da vil jeg tro at det vil komme oppfølgningsangrep. Når man først at sluppet den katta ut av sekken, så vil det være dumt å ikke gjøre seg ferdig, sier Haga. 

– Hva vet vi om hvor nære Iran var for å ha atomvåpen?

BOMBET: Fordow-anlegget i Qom, Iran. Foto: MAXAR TECHNOLOGIES / Reuters / NTB

– Israel har sagt at det er snakk om dager. Men lekkasjer fra USA sier at hvis Iran bestemmer seg så er det snakk om vesentlig lengre tid.  Så svaret på det er at det er det vel egentlig bare det iranske atomprogrammet som har.

Kan skade hele verden

– Har Iran har noe å slå tilbake med?

– De har grovt sett to ting de kan slå tilbake med. Det ene er å fortsette å bruke de ballistiske missilene som de allerede bruker mot Israel. Men skal de slå tilbake mot USA, så handler det delvis om å bruke stedfortrederstyrkene som de fortsatt har noe igjen av i Irak og andre steder hvor det er amerikanske soldater og begynne å angripe leirer og sånt.

– De kan bruke Houtiene i Jemen til å begynne å igjen angripe skipstrafikk i Rødehavet, altså stenge av Suezkanalen, noe som egentlig skader hele verdenssamfunnet økonomisk. Og så kan de begynne å angripe skipet i det som heter Hormuzstredet, altså innseilinga inn i Rødehavet, der hvor veldig mye oljetransport går, og igjen skade hele verden økonomisk.

– Er det sannsynlig?

– Jeg tror ikke vi kan utelukke det, fordi at det vil være vanskelig for Iran å bli sett som at de gir seg og trekker seg tilbake.

Ikke angrep på amerikansk jord

– Hva slags kapasitet har de til å slå tilbake mot USA? Vil man se krig innenfor USAs grenser?

– Iran har ikke våpen som de kan nå det amerikanske kontinentet med, så da vil det i så fall være om de klarer å angripe de indirekte med sånne terrorceller inne på amerikansk jord, som jeg ikke vet noe om de har, og jeg kan egentlig ikke komme på at det har vært en ting før. Så det tviler jeg veldig sterkt på.

– Det har vært litt ulike historiefortellinger fra Israel og Iran. Kan du si litt om Iran som atommakt?

– Det er omtrent ingen andre i verden enn i Iran som ønsker seg et atombevæpnet Iran. Det er ingen av de legale atomstatene, antagelig ikke engang Russland som ønsker seg et Iran med atomvåpen. Og det er nok derfor vi ser at verdenssamfunnet til en grad akseptert det Israel har holdt på med, sier Haga.