Signalene fra regjeringen kan modernisere vårt syn på arbeidshelse

KRONIKK: Når regjeringen nå varsler strengere krav til aktivitet, tettere oppfølging og mer dialog mellom sykemelder og arbeidsgiver, peker det mot et viktig skifte i norsk sykefraværsarbeid.

Dersom vi lykkes med tidligere innsats, bedre dialog og mer målrettet tilrettelegging, kan flere mennesker oppleve mestring og tilhørighet fremfor passivitet og utenforskap. Foto: Shutterstock

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre og arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng har signalisert et tydelig ønske om tidligere innsats, mer tilrettelegging og et sterkere fokus på arbeid som helsefremmende faktor. I dette landskapet blir bedriftshelsetjenesten viktigere enn noen gang.

Altfor ofte har sykefraværsoppfølging i Norge vært preget av parallelle spor. Fastlegen sitter med medisinsk informasjon, arbeidsgiver kjenner arbeidsplassen og kravene i jobben, mens Nav håndterer regelverket. Midt mellom disse aktørene står arbeidstakeren, ofte uten at noen egentlig kobler helse, arbeidsevne og praktisk tilrettelegging godt nok sammen. Nettopp her kan bedriftshelsetjenesten spille en avgjørende rolle.

En moderne bedriftshelsetjeneste er ikke bare en leverandør av helsekontroller og ergonomiske vurderinger. Den er en brobygger mellom helse og arbeid. Når myndighetene nå ønsker mer dialog mellom sykemelder og arbeidsgiver med pålagt vurdering av tilretteleggingsmuligheter, er det naturlig at BHT blir den faglige arenaen hvor denne dialogen kan skje på en trygg, strukturert og arbeidsrettet måte.

Bedre med litt, enn ingenting

Mange fastleger opplever allerede et betydelig tidspress. Å ha inngående kunnskap om den enkelte arbeidsplass, muligheter for tilrettelegging, alternative arbeidsoppgaver og organisatoriske forhold er krevende i en travel allmennpraksis. Bedriftshelsetjenesten kjenner derimot virksomheten, arbeidsmiljøet og lederne. Vi kjenner risikoene, kulturen og mulighetene. Dermed kan vi bidra med konkrete forslag som gjør det mulig å stå i arbeid helt eller delvis, fremfor å havne i et enten-eller mellom full jobb og full sykmelding.

Det handler ikke om å presse syke mennesker tilbake i arbeid. Det handler om å finne løsninger tidligere. Forskningen er tydelig på at langvarig fravær i seg selv kan gi økt risiko for utenforskap, psykiske plager og tap av tilhørighet. Arbeid er for de fleste ikke bare lønn. Det er struktur, sosial kontakt, identitet og mestring. Forskning om tiltak for å redusere langvarige og hyppige sykefravær i arbeidslivet: Et forskningskart

Derfor blir tilrettelegging viktigere enn noen gang. Mange virksomheter ønsker å gjøre mer, men vet ikke alltid hvordan. Her kan BHT bidra med konkrete tiltak, enten det handler om gradert arbeid, justering av arbeidsoppgaver, ergonomiske tiltak, endringer i arbeidstid eller støtte til ledere som står i krevende oppfølgingssaker. God sykefraværsoppfølging handler ofte om små grep gjort tidlig nok.

Lavterskel- støtte

Samtidig ser vi at sykefraværet i stadig større grad er knyttet til lettere psykiske plager, stress, søvnproblemer og sammensatte belastninger. Da holder det ikke bare med skjemaer og dialogmøter. Arbeidstakere trenger ofte lavterskel støtte og helseveiledning før situasjonen utvikler seg til langvarig fravær.

Her kan digitale løsninger og nye tjenester spille en viktig rolle. Helseveiledere som Abel kan bidra med tett og tilgjengelig oppfølging mellom konsultasjoner og møter. Mange ansatte trenger ikke nødvendigvis behandling i spesialisthelsetjenesten, men støtte til søvn, stressmestring, fysisk aktivitet, struktur i hverdagen eller motivasjon for å komme tilbake i arbeid. Digitale helseveiledere kan bidra til nettopp dette, og gi både arbeidstaker og arbeidsgiver et lavterskel tilbud som er tilgjengelig når behovet oppstår.

Kombinasjonen av menneskelig kompetanse i bedriftshelsetjenesten og digitale støtteverktøy kan bli et viktig svar på fremtidens sykefraværsutfordringer. Ikke fordi teknologi skal erstatte mennesker, men fordi den kan gjøre oppfølgingen mer tilgjengelig, mer kontinuerlig og mer forebyggende.

En viktig mulighet

Det er også viktig å huske at sykefravær sjelden bare handler om sykdom. Ofte handler det om samspillet mellom helse, arbeidsmiljø, ledelse og privatliv. Derfor må løsningen også være tverrfaglig. Arbeidsmedisinere, sykepleiere, psykologer, ergonomer, fysioterapeuter og HMS-rådgivere må jobbe sammen med ledere og fastleger dersom vi skal lykkes med målet om å redusere sykefraværet uten å redusere tryggheten i sykelønnsordningen.

De nye signalene fra myndighetene kan derfor bli en viktig mulighet. Ikke bare til å få ned sykefraværstallene, men til å modernisere hele måten vi tenker arbeidshelse på i Norge. Dersom vi lykkes med tidligere innsats, bedre dialog og mer målrettet tilrettelegging, kan flere mennesker oppleve mestring og tilhørighet fremfor passivitet og utenforskap.

Da må bedriftshelsetjenesten få lov til å være det den egentlig er ment å være: en aktiv partner for både arbeidstaker, arbeidsgiver og helsevesen, ikke bare når folk blir syke, men lenge før det skjer.