Signerte Trump-ordre: - Arbeidsuhell

Et institutt ved UiT Norges arktiske universitet har signert et dokument fra amerikanske myndigheter hvor de ber om bekreftelse på at universitetet ikke bedriver forskning som er omfattet av en presidentordre.

Det bekrefter UiT rektor Dag Rune Olsen til NRK.

– Det betyr altså tematikk som klima, ulikhet, kjønn og så videre, som det ikke kan forskes på dersom man mottar penger fra føderale myndigheter, sier han.

Bakgrunnen for kravet fra amerikanske myndigheter skyldes trusselen om kutt i statlig støtte, noe som også gjelder utenlandske læresteder.

Ved det Olsen selv beskriver som et «arbeidsuhell på et lavere saksbehandlernivå», har dokumentet blitt signert.

– Det er ikke i tråd med akademiske kjerneverdier eller hva universitetene står for, den autonomien og friheten akademia skal ha. Så den signaturen er trukket tilbake, sier han.

Det var iTromsø som først omtalte saken.

Omfattende kutt

Kravet fra amerikanske myndigheter kommer som følge av kuttene den amerikanske presidenten, Donald Trump, gjør i administrasjonen på forskningsfeltet.

En rekke kutt, blant annet knyttet til miljøvernbyrået EPA og luftforurensninger, er innført, noe som har skapt stor bekymring verden over.

Olsen opplyser at UiT, som følge av at de nå trekker tilbake signaturen, høyst trolig ikke vil motta finansiering fra amerikanske myndigheter til blant annet flere studieturer.

– Det er i størrelsesorden 400.000 kroner, som myndighetene sjenerøst nok har innvilget, men som ikke er avgjørende for oss på noen som helst måte. Det betyr altså ikke at vi ikke kan finansiere dette på egen kjøl, sier han.

Olsen opplyser at han selv ikke hadde sett henvendelsen fra amerikanske myndigheter før den ble signert.

– Da jeg selv så det signerte dokumentet, trodde jeg først at det bare var en bekreftelse på at dette prosjektet ikke inneholdt forskning knytta til disse områdene som presidentordenen mener man ikke skal finansiere.

– Men det viser seg at man har signert på at hele organisasjonen, det betyr UiT, ikke driver forskning på kjønn, klima, ulikhet og så videre. Listen er egentlig ganske lang. Det er naturligvis uakseptabelt. Derfor har jeg innvilget ordre om at signaturen tilbakekalles.

UiT-rektoren frykter ikke større konsekvenser som følge av at universitetet nå trekker tilbake signaturen, utover at finansieringen vil falle bort.

– Forbauset

President Trumps trekk, med å påvirke den akademiske friheten, påpeker Olsen er «veldig uvanlig».

– Dette er ikke noe vi forventet fra USA, som jo har vært den viktigste forskningsnasjonen gjennom mange, mange år. Det har bidratt til en internasjonal forskningsvekst. Det har også bidratt til en sterk amerikansk økonomi.

Han understreker at USA, blant annet gjennom sitt aktive arbeid i klimaforskningen, har bidratt til kvalitet i internasjonale akademia.

– Vi er litt forbauset over at det kommer fra dette holdet, sier han.

Han er mest bekymret for hvordan Trumps trekk, gjennom å påvirke den akademiske frihetens mulighet til å være en fri og uavhengig røst, vil påvirke forskningen.

– Hvis vi ikke kan ha det kritiske og uavhengige blikket på tematikker, og reise de spørsmålene vi mener er viktigst for en god samfunnsutvikling, vil vi ikke være det korrektivet som en god og sunn utvikling vil representere.

– Det blir ikke enklere dersom en av verdens største forskningsnasjoner mener man skal begrense den akademiske friheten.

Klimakunnskap

Olsen har tidligere uttrykt bekymring for at kritisk klimakunnskap, som følge av Trumps kutt, kan bli en mangelvare.

– Vi har i mange år vært uten mulig samarbeid med russiske forskere om klima, og har med det ikke klimakunnskap om omtrent halvparten av Arktis. Store deler av det som nå blir borte, med amerikansk kutt i klimaforskningen, er også kjempeviktig, sa han i mars.

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, uttalte samtidig at hun mener utviklingen man nå ser i amerikansk forskning er dramatisk og uoversiktlig.

Selv ser Forskningsrådet alvorlige på brudd på den akademiske friheten knyttet til lister med ord som er forbudt i prosjekter, samt en politisk dreiing av forskningen.

– Vi ser også rettede kutt inn mot fagområder som klima og polar og på helseområdet. Dette er områder der vi har mye samarbeid med USA, og der kutt umiddelbart får alvorlige konsekvenser globalt, for eksempel knyttet til pandemiberedskap, smittevern, og globale helsesystem.

Krisemøte

I starten av mars inviterte forsknings – og høyere utdanningsminister, Sigrun Aasland, til krisemøte i departementet, hvor lederne for flere av de største norske forskningsinstitusjonene ble invitert.

Dette som følge av de varslede kuttene fra amerikanske myndigheter.

På spørsmål i slutten av mars om hva departementet gjør for å prøve å bøte på de hullene som kan komme, svarte hun:

– Vi jobber videre med å få en enda bedre oversikt over hva hullene faktisk er. Det er viktig at universiteter og forskningsmiljøer, som de allerede gjør, gjør det de kan med sine prosjekter for å få oversikt over hvilke data som kan være utsatt, og hvilke prosjekter er det som er under risiko for å bli enten avkortet eller miste data, sa Aasland.

Hu opplyste samtidig at hun hadde tatt initiativ til et møte med sine nordiske kolleger om situasjonen.

– Vi trenger gode samarbeid både med nordiske og europeiske kolleger. Det er satt i gang lignende kartlegginger på EU-nivå på hva konsekvensene er for viktige forskningsprosjekter, sa hun.

NRK er ikke kjent med om møtet har funnet sted.