Simonsen Vogt Wiig går inn i nok et høyprofilert «samfunnsprosjekt»

Simonsen Vogt Wiig har i flere år representert klimaorganisasjonene som bestrider gyldigheten av vedtak om videre utvikling av tre felter i Nordsjøen. Saksøkerne, Greenpeace og Natur og Ungdom, har så langt vunnet frem i både tingrett og lagmannsrett.

Om dette blir stående, vil Simonsen Vogt-Wiig-advokatene som har ført saken få godt betalt – lagmannsretten har tilkjent organisasjonene over 10 millioner kroner i sakskostnader for tingrett, EFTA-domstol og lagmannsrett. Men det gjenstår å se. Lagmannsrettens dom er ikke rettskraftig.

Saken skal behandles av Høyesterett i plenum, med oppstart 24. august.

Tar Myanmar-søksmål

Onsdag ble det kjent at Simonsen Vogt Wiig har påtatt seg nok et «organisasjonssøksmål». Denne gangen er det den svenske ideelle organisasjonen Justice and Accountability Initiative (JAI), som på vegne av Telenor-kunder i Myanmar reiser gruppesøksmål ved Asker og Bærum tingrett. Grunnlaget er at de mener Telenor delte kundedata med militærjuntaen etter kuppet i 2021, og at dette blant annet førte til henrettelsen av en fremtredende dissident.

Advokater på saken er Jan Magne Langseth og Jenny Sandvig. Sandvig fører også klimasøksmålet.

– Simonsen Vogt Wiig har de senere årene vært tungt involvert i svært store saker uten økonomisk sterke aktører. Først klimasøksmålet og nå denne. Dere er jo ellers et klassisk forretningsjuridisk firma – er dette å regne som pro bono-prosjekter for dere? 

– Det er ikke pro bono, vi får betalt. Men det er riktig at vi har rabatterte timepriser i disse sakene, sier managing partner i Simonsen Vogt Wiig Erlend Lous.

– Hvor stor rabatt snakker vi om?

– Det kan jeg ikke gå inn i. Men det er relativt vanlig at de store firmaene har ulike pro bono-saker, eller sterkt rabatterte saker, for organisasjoner. Man kan kalle det samfunnsprosjekter. Når det gjelder de sakene du nevner, er dette store prosessoppdrag der vi har troen på at vi kan vinne frem med oppdragene.

– Hva er prosessen forut for at dere påtar dere et oppdrag som dette?

– I dette tilfellet kom organisasjonen bak Myanmar-saken til oss med en forespørsel om vi var interessert i å ta oppdraget. Vi gjorde en analyse av saken, kom til at dette var noe vi trodde på. Vi har dessuten en sterk posisjon innen tech, personvern og telecom, som gjør det naturlig for oss å ta en sak som dette.

– Er det den enkelte partner eller partnerskapet kollektivt som beslutter om man skal påta seg en slik sak?

– I praksis vil det være slik at jeg som managing partner er involvert. Skal man kjøre en sak med rabatterte priser, så skal det godkjennes. Det gjelder både denne typen saker, og andre saker som for eksempel offentlige anbud. I saker som dette, med mye profil i media, så vurderer vi dessuten om dette er noe vi kan gjøre i forhold til andre kunder, og også rent omdømmemessig. Vi må vurdere om dette er noe vi kan stå inne for som firma. Vi tar ikke saker vi ikke føler vi kan stå inne for.

– Skjer dette i et partnermøte?

– Nei, det er en beslutning jeg tar som daglig leder. Men jeg vil typisk snakke med partnere som er involvert i de relevante bransjene, og noen andre partnere. Jeg har oversikt over firmaet, og god oversikt over hvem jeg tenker kan bli berørt, sier Lous.

– Ikke et reelt valg

Det samlede kravet mot Telenor er ifølge en pressemelding fra JAI på rundt 130 millioner kroner. Informasjonssjef David Fidjeland i Telenor Group peker på at Telenor Myanmar befant seg i i en krigssone i 2021.

– I Myanmar kunne et avslag mot militærmyndighetene i verste fall føre til fengsling, tortur eller dødsstraff. Det handlet ikke om et reelt valg. Vi kunne ikke spille russisk rulett med våre ansattes liv, skrev han til NTB onsdag.

Et annet organisasjonssøksmål som for tiden verserer i norske domstoler, er saken om deponering av gruveavfall i Førdefjorden. I den saken er det CMS Kluge som representerer Natur og Ungdom og Naturvernforbundet. Her ble miljøorganisasjonene tilkjent nesten åtte millioner kroner i sakskostnader, etter å ha vunnet i lagmannsretten.

Heller ikke denne dommen er rettskraftig. Statens anke er sluppet inn til behandling i Høyesterett, med oppstart 27. april. I mellomtiden har organisasjonen uten hell krevd midlertidig forføyning mot det allerede igangsatte arbeidet. I den sammenheng ble organisasjonene dømt til å betale gruveselskapet 2,5 millioner i sakskostnader. Denne avgjørelsen er anket særskilt, og ennå ikke avgjort.

– Vi venter fortsatt venter på lagmannsrettens kjennelse. Vi forventer at den kommer i løpet av et par uker, sier advokat Amund Noss fra CMS Kluge.