Sist Jens Stoltenberg laget statsbudsjett, glemte han budsjettet i barnehagen

5 hours ago 2



  • Jens Stoltenberg (Ap) legger fram statsbudsjettet onsdag, 28 år etter at han sist var finansminister og la fram forslaget til statsbudsjett for 1998.
  • I 1997 økte han avgifter på røyk, alkohol og bil, senket formuesskatten – og rotet bort budsjettet før han morgen etter fant det igjen.
  • Nå advarer han fortsatt mot å bruke for mye oljepenger. Detaljene kommer i morgen.

Det var 13.oktober 1997.

Thorbjørn Jaglands Ap-regjering, der Stoltenberg var finansminister, skulle gå av noen dager senere og avløses av den nye statsministeren Kjell Magne Bondevik (KrF).

– Jeg husker at det var en veldig høytidelig dag med statsbudsjettet. Og så husker jeg hovedbudskapet: Vi måtte holde igjen på pengebruken. Fordi det kunne gå galt, med et veldig press i norsk økonomi, sier han til VG.

 Erik Johansen / NTBBUDSJETT-DAGEN: Det var 13. oktober 1997. Finansminister Jens Stoltenberg reiste seg for å holde finanstalen fra Stortingets talerstol. Daværende statsminister Thorbjørn Jagland til høyre. Foto: Erik Johansen / NTB

Og så husker han en ting til enda bedre:

Panikken som meldte seg da den ferske finansministeren oppdaget at han hadde mistet de strengt hemmelige budsjett-dokumentene i dagene før.

Mer om det straks.

 Gøran Bohlin / VGPÅ VEGGEN: I finansministerens møterom i regjeringskvartalet henger bildet av finansminister Jens Stoltenberg, som også holdt til her fra 15. oktober 1996 til 17. oktober 1997. Foto: Gøran Bohlin / VG

Strammet inn på røyk og vin

Men først:

I 1997 hadde norsk økonomi fått opp dampen etter bank- og finanskrisene tidligere på 90-tallet. Ledigheten var lav. Men finansminister Stoltenberg hadde sine bekymringer også i sitt første budsjett:

«Staten flår deg» var VGs overskrift dagen etter.

– Du la fram et budsjett med kraftig økte bilavgifter og avgiftene på tobakk og alkohol?

– Ja, vi var redd for at vi ville få en ny overoppheting av økonomien om vi ikke bremset. Derfor måtte vi stramme inn en del. Og det gjorde vi.

– Og så senket du satser og innslagspunkt i formuesskatten, samtidig som aksjerabatten ble fjernet. Vil du senke formuesskatten på nytt i 2026-budsjettet?

– Du får se i morgen hva vi gjør. Men ideen om å ha lavere satser og bredere skattegrunnlag, med færre unntak og fritak, det er et prinsipp som har stått seg godt i mange år.

 Gøran Bohlin / VGKVELDEN FØR: Jens Stoltenberg skal holde sin andre finanstale i Stortinget onsdag. Tirsdag kveld forberedte han talen på sitt kontor. Foto: Gøran Bohlin / VG

Rotet bort budsjettet

Men det Jens Stoltenberg husker aller best fra oktober 1997, er panikken da han forsto at han hadde rotet bort budsjett-dokumentene, like før budsjett-dagen:

– Jeg hadde fått streng beskjed om at jeg måtte passe godt på budsjettet.
At jeg ikke måtte la det ligge i bilen. Så den dagen hentet jeg barna i barnehagen. Jeg dro hjem, laget mat til barna og fikk dem til sengs. Så skulle jeg begynne å lese gjennom budsjettdokumentene. Da fant jeg ikke budsjettet, forteller han,

– Jeg begynte å ringe rundt, men ingen fant budsjettet. Da ble det panikk i Finansdepartementet, Jeg så for meg at noen i VG fant budsjettet og begynte å omtale det. Jeg begynte å forberede meg på å ta telefonen for å forklare hva som hadde skjedd. Det ble en dårlig natt.

Tidlig neste morgen dro han tilbake til barnehagen for å levere barna.

– Jeg kommer inn i barnehagen. Og der, oppå en liten hylle der det ligger luer og votter, der lå budsjettet.

 Gøran Bohlin / VGFoto: Gøran Bohlin / VG
 Erik Johansen / NTBFoto: Erik Johansen / NTB

Optimisme og fred

– Hva er den største forskjellen på de 28 årene fra sist du var finansminister?

– Da levde vi i en tid preget av optimisme og fred, etter at Berlinmuren hadde falt. Nå lever vi i en verden der det er krig og konflikt, der tollmurer bygges opp og ikke ned. Verden er farligere og mer konfliktfylt, sier Stoltenberg.

– En annen stor forskjell er at pensjonsfondet, eller oljefondet, var tomt ved inngangen til det året da jeg ble finansminister. Det første innskuddet kom den våren, da Sigbjørn Johnsen var finansminister og jeg var nærings- og energiminister.

– Han mente det var han som satte inn pengene, men jeg minnet om at pengene kom fra oljen, og den hadde jo jeg ansvar for. Det året skulle vi også åpne for at fondet kunne investere i aksjer. Det føltes som en stor og risikabel beslutning, erindrer Stoltenberg.

– Overveldende mye penger

I 2025 har saldoen på oljefondet passert 20 000 milliarder kroner.

I 1997 sto det 46 milliarder kroner i fondet.

– Det synes jeg var veldig mye penger. Det var helt overveldende mye penger på det fondet, sier Stoltenberg.

– I 1997 ville du bruke 12 milliarder olje-kroner i statsbudsjettet.

– Da hadde vi en uklar forståelse om hvor mye oljepenger vi kunne bruke. Handlingsregelen for bruk av oljepenger kom først i 2001, hvor vi sa at vi bare skulle bruke av fondets avkastning.

– Hvor mye oljepenger vil du bruke neste år?

– Det får du se når budsjettet kommer i morgen. Men i år bruker vi omtrent 500 milliarder kroner av fondets avkastning.

 Gøran Bohlin / VGFoto: Gøran Bohlin / VG

– Allerede i 1997 advarte du mot å bruke for mye oljepenger. Gjør du det samme i morgen?

– Jeg sa i 1997 at varsellampene blinket. Det var frykten for overoppheting av økonomien. knyttet til fare for økt prisstigning og økt rente. Vi må fortsatt passe på at budsjettene bidrar til å utjevne svingningene i økonomien. Vi må ikke bruke for mye penger, men passelig mye penger. Bruker vi for mye, går prisene opp. Bruker vi for lite, går arbeidsløsheten opp. Det gjelder fortsatt, sier han.

– Er rutinene endret slik at det ikke skal skje igjen at budsettet kommer på avveie?

– Jeg henter jo ikke barna i barnehagen lenger, sier Stoltenberg.

 Gøran Bohlin / VGFoto: Gøran Bohlin / VG
Read Entire Article