I stolen der faren en gang satt, finner Ivan Storm Juliussen (80) fortsatt roen. Penselen danser over lerretene for muligens siste gang; en livslang reise med lys, sjø og skip nærmer seg havn.
Publisert 01.03.2026 13:55
I den gamle løa på gården i Time kommune på Nord-Jæren, sitter 80 år gamle Ivan Storm Juliussen i sitt atelier omgitt av pensler, lerret og oljemaling.
Han har malt i samme stolen i snart femti år, den samme stolen som faren brukte i hele sitt liv.
Skipets tauverk blir nøye malt på med en pensel med kun et hår.
– Det er ikke et arbeid, det er et liv, sier den 80 år gamle kunstneren.
Storm har aldri malt på kommando. Han venter på inspirasjonen, på ideen som dukker opp som et seil i horisonten.
– Jeg maler aldri når jeg ikke er inspirert. Det er noe merkelig med dette greiene her. Jeg venter til jeg får en idé, sier Juliussen.
De siste månedene har han brukt på et motiv han kaller et «mystery ship», et forlatt fartøy uten en eneste sjel om bord.
Bildet er malt i mange lag, forteller han, slik at fargene lever først når lyset treffer dem.
– Ser du hvordan bildet forandrer seg? Når du setter lys på det, så dukker fargen opp, viser kunstneren.
Drivkraften
Storm har nå i flere år sittet og malt bilder til det som trolig blir hans siste salgsutstilling, til høsten på Sola gård i Rogaland.
Kunstneren forteller at det blir oppimot seksti bilder som skal stilles ut denne gangen.
– Det er rett og slett å kunne skape noe som er vakkert, det er det som er mitt motto, og det driver jeg jo hele veien med også da, sier Juliussen.
Og det tar tid, gjerne måneder. Ofte jobber han på flere malerier samtidig.
For når det ene maleriet tørker, fortsetter han på det andre.
Men livet som kunstner har ikke bare vært lett. Publikummet elsker bildene hans, men kritikerne har ikke alltid vært greie.
– Det var en periode helt i starten da jeg ble sablet ned, men det ga jeg fort opp, for jeg forsto jo det at jeg hadde ikke noe valg om jeg skulle fortsette som kunstner, sier Storm, før han fortsetter:
– Kritikken har hjulpet meg veldig mye oppi dette også, selv om tonen kanskje ikke har vært så ønskelig, så er jeg takknemlig for det i dag, sier Juliussen.
Anerkjennelsen
Tross mange utstillinger igjennom et helt liv, så ble han aldri invitert til en offentlig utstilling, før i 2023; da tok et galleri i Sandnes kontakt.
– De var ganske modige der inne på galleriet Kinokino. Tør dere dette, sa jeg til dem den gang, forteller Storm.
Utstillingen ble en suksess, tross dårlig kunstanmeldelse lokalt med terningkast én, med ord som «kitsch er like langt vekke fra kunsten som brus med sitronsmak er fra sitronen», ble det likevel fullt hus med ivrige publikummere.
Kurator Karin Sunderø ved Kinokino Kunstsal i Sandnes kalte Storm Juliussen et «gesamtkunstverk», at både mannen, livet hans og kunstnerskapet er et eget kunstverk i seg selv.
– Hvorfor folk går mann av huse for å kjøpe dette her, det forstår ikke jeg, sier kunsthistoriker og kunstanmelder i NRK, Mona Pahle Bjerke.
Bjerke mener dette er produksjon av klisjeer, og at det rett og slett er for lite egenartet og individualisert.
– Det kan være spennende å trekke veksler på den klassiske eller gammelmesterlige tradisjonen, men det forutsetter at du klarer å gjøre motivene til dine egne, og på en eller annen måte gjennom arbeidene komme på talefot med din egen samtid, sier Bjerke.
Men folket og kritikerne har tydeligvis veldig forskjellige meninger.
TV 2 har ved tidligere reportasjer vært på Juliussens utstillinger. Ord som «vakkert» og «fantastisk» går igjen i omtalen av bildene hans fra publikum.
Nå vil kunstneren gi et siste takk.
Avslutningen
– Det som driver meg nå, er at jeg føler jeg skylder dem som har fulgt meg, å vise dem noe de kan kjenne seg igjen i, sier han.
Men når det siste strøket legges, vet han at noe tar slutt.
Ingen i hans familie har tatt opp arven med malerkunsten, det tenker Juliussen en del på.
Den siste utstillingen hans skal åpne senere i år, til høsten, ved Sola gård i Rogaland.
Kanskje er det nettopp da han, og penslene, får fred.
– Når jeg slutter nå, dør kunsten i familien med meg. Det er litt trist å tenke på, avslutter Storm stille.










English (US)