4 hours ago
3
Sommerutfarten:
Det er spesielt standarden på én type vei som får sjåførene til å steile.
Publisert 21.06.2025 17:55
Store hull i veibanen, dype hjulspor og telehiv, kan skade mennesker og kjøretøy, advarer sjåførene før den store sommerutfarten.
En av dem er Bjørn Erik Unneberg (54) som har kjørt tungtransport i 30 år.
– Det er veldig, veldig ille! Vedlikehold på veiene har et etterslep som er helt hinsides!
Han beskriver hullete asfalt, langsgående sprekker i asfalten, og 10–12 centimeter dype hjulspor flere steder.
– Jeg ser mange nestenulykker når folk forsøker å svinge unna hull i veien. Har du en tohjuling, kjører du av veien. Har du bil, kan du fort få skader på den, advarer han.
Han har kjørt utallige mil i Innlandet, Akershus og Østfold, med flere turer daglig fra Hedmark og Østfold til Sverige.
– Veiene er i elendig tilstand. Det er grus i veibanen, utglidning på sidene og smale veier.
Selv velger han heller en omvei på svensk side av grensen hvis det er mulig.
– Svenskene er bedre
– Jeg blir flau. Jeg har kjørt mange mil på svenske veier som er vesentlig bedre enn våre, til tross for at Sverige ikke har oljepenger.
Unnebergs selskap har hatt oppdrag med vedlikehold, salting og brøyting i Innlandet, og han sier det er for mye fokus på å spare penger, i stedet for på trafikksikkerhet.
– Ekstremt
– Det er ganske hårreisende når du sitter på innsiden og ser hva som ikke blir gjort. Det er et ekstremt etterslep.
Statens vegvesen sin rapport om trafikksikkerhet viser hvor det skjer ulykker på norske veier, og hvilke veier som er farligst.
Én type vei skiller seg kraftig ut; nemlig fylkesveiene.
Det får administrerende direktør Knut Gravråk i Norges Lastebileierforbund (NLF) til å rope varsku.
– Det var 83 prosent større risiko for å bli drept eller hardt skadet i trafikken på fylkesveiene enn på riksveiene.
Skremt
Han kaller det en «skummel bekreftelse» på at det har vært altfor dårlig utbedring og vedlikehold av veiene.
– Det er uakseptabelt at fylkesveiene skal utgjøre en så stor ulykkesrisiko. Det er uholdbart!
Fylkeskommunene overtok ansvaret for fylkesveiene for fem år siden.
– Fylkespolitikerne må forstå at enkeltprosjekter ikke overskygger behovet for en fullstendig oppgradering av veinettet, og prioritere deretter, sier Gravråk.
Ikke overrasket
Rådgivende ingeniørers forening har beregnet at etterslepet på vedlikehold i Norge tilsvarer halvannet statsbudsjett, 3300 milliarder kroner.
– Regjeringen må forstå at fylkeskommunenes økonomi ikke er god nok til å håndtere det enorme etterslepet som også nå Rådgivende ingeniørers forening påpeker, sier Gravråk.
– Verst i vest
Vestland fylkeskommune eier mer enn 2000 broer. De fleste er mer enn 40 år gamle, og det vil koste 5,3 milliarder kroner å ruste dem opp, sier fylkesordfører Jon Askeland (Sp).
Han kaller det en «eldrebølge av broer som trenger eldreomsorg».
Ifølge tall fra fylkeskommunen har Vestland «70 broer med stor eller svært stor skade på bæreevne, 438 broer med stort vedlikeholdsbehov som kan føre til bæreevneskade, og 359 bruer med skader som kan medføre fare for trafikksikkerheten».
– Alversund bro (fylkesvei 265) har mer trafikk enn mange riksveier, men hengebroen fra 1958 er i ferd med å kollapse, advarer Askeland.
Etter at Tretten bro på fylkesvei 254 i Innlandet kollapset i august 2022, ble 14 andre broer midlertidig stengt.
Nå foreslår Innlandet et nasjonalt program for å vedlikeholde fylkesveibroer, og får støtte fra fylkestinget i Vestland.
– Vi har et etterslep på 1,5 milliarder kroner på infrastruktur i så farlig tilstand at det kan gå galt, men vi klarer ikke vedlikeholdet uten statlige midler, så da må vi heller stenge veier.
I vinter ble veiene til Odda stengt på grunn av sikkerheten.
Kan ha reddet liv
– Da det var ekstremvær med mye nedbør i januar og mars stengte vi veier før det kom ras. Kanskje sparte vi liv. Vi kan ikke tørre å sette stor trafikk på veier som ikke har et minimum av trygghet.
Askeland sier vi må forberede oss på langt flere stengte veier når det kommer mye nedbør, for eksempel om sommeren når det kan komme styrtregn med enorme regnskyll.
Han roser sjåførene som varsler om farene på fylkesveiene.
– Det er veldig bra at lastebileiere varsler. Vi har bevilget 100 millioner ekstra til vedlikeholdt i år, til sammen 1,7 milliarder, men staten må gi ekstra.
Statssekretær Tom Kalsås i Samferdselsdepartementet erkjenner at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene har økt over tid.
– Det er et betydelig behov for å tette dette gapet. Fylkesveiene er viktige for lokal samfunnsutvikling, næringsliv og transport, og mangelfullt vedlikehold kan få alvorlige konsekvenser.
– Redder liv
– Å bygge og vedlikeholde veiene våre er en god investering som redder liv, men også er med på å skape arbeidsplasser. Det er viktig å prioritere vedlikehold av hverdagsveiene slik at de blir tryggere for alle, understreker Gravråv i Lastebileierforbundet.
Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) krever at staten øremerker midler til ras- og skredsikring, gir rentekompensasjon for å oppgradere veier, og rammetilskudd for langsiktig vedlikehold.
Når veiene svikter, mister nødetater verdifull tid, folk kommer seg ikke frem, varetransport forsinkes, og lokalsamfunn blir isolert, skriver OFV i sin underskriftskampanje hvor de oppfordrer folk til å kåre Norges dårligste fylkesvei.
Samferdselsdepartementet er klar over ulykkesrisikoen, men statssekretær Kalsås understreker at det er fylkeskommunenes ansvar å prioritere.
– Regjeringen vil ta vare på det vi har, og prioriterer derfor en økt satsing på fylkesvei med mer midler til fylkene. Trafikksikkerhet må derfor være et sentralt element når midlene skal prioriteres, spesielt med tanke på at fylkesveiene har høyere ulykkesrisiko enn riksveiene, sier Kalsås
Råd til sommerveien
Tilbake i førersetet, sier Unneberg at han tror fylkespolitikerne gjør så godt de kan og håper tverrpolitisk enighet vil gi penger til veiprosjektene, uavhengig av hvem som til enhver tid sitter med makten. Imens har han følgende råd til alle som skal ut på veien i sommer:
- Vær veldig observant og årvåken
- Ha et ekstra øye med motorsykler der det er hull og spor i asfalten
- Kjør saktere for å unngå vannplaning der det er hjulspor
English (US)