Sjeføkonom om nye lønnsutsikter: Risikoen for en renteheving lever i aller høyeste grad

Sjeføkonom mener risikoen for en renteheving lever «i aller høyeste grad».

Geir Axelsen, leder for Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), da han presenterte en foreløpig rapport om grunnlaget for lønnsoppgjøret i 2026 i februar. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB

Utvalget, som bidrar med nøkkeltall og analysemateriale til partene i arbeidslivet i forkant av årets lønnsoppgjør, har kommet med et oppdatert prisvekstanslag.

Det skjer noen dager på overtid, på grunn av markedsuro som følge av krigen i Midtøsten.

TBU tror nå at prisveksten vil ende på 3,2 prosent i 2026. Det er 0,2 prosentpoeng høyere enn det forrige anslaget, som var på 3 prosent.

Les også

Tre eksperter: Slik ville vi investert én million kroner nå

Varsler nytt anslag

Oppjusteringen skyldes «økte energipriser og forventninger om høyere prisvekst utenlands som følge av krigsutbruddet i Midtøsten», ifølge en pressemelding. På motsatt side påpeker utvalget at en sterkere krone isolert sett virker i motsatt retning, men at krigen i Midtøsten bidrar til økt usikkerhet.

TBU varsler samtidig at de vil vurdere anslaget på nytt i mars. Det økte anslaget har ikke fått konsekvenser for beregningen av kjerneinflasjonen (KPI-JAE), som ser bort fra prisene på energi og avgiftsendringer, opplyses det.

– Sterkere prispress

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken sier TBUs oppjustering av prisvekstanslaget var ventet.

– Anslaget for kjerneinflasjonen er samtidig holdt uendret, på 3,1 prosent. Dette er betydelig over Norges Banks prognose på 2,7 prosent, og skyldes at kjerneinflasjonen så langt har vist seg mye sterkere enn anslått av Norges Bank, sier han.

Hov tror Norges Bank vil oppjustere sitt eget anslag for kjerneinflasjonen til noe lignende TBUs.

– Tolkningen er at inflasjonstallene for januar og februar, som var 4-5 tideler over Norges Banks prognoser i snitt, ikke var forklart av tilfeldig støy. Dette er heller et sterkere prispress enn Norges Bank har lagt til grunn, og det må renten respondere på.

Marius Gonsholt Hov

Sjeføkonom i Handelsbanken (Foto: Terje Bendiksby / NTB)

Sjeføkonomen peker på at det fortsatt er lønnsomheten i frontfaget som setter rammene for lønnsoppgjøret, men at forventningene til prisveksten også spiller inn. Han beskriver TBUs prisvekstanslag som «langt over Norges Banks prognoser» (3,2 prosent vs. 2,4 prosent) og sier det, isolert sett, vil kunne gi høyere lønnsvekst enn sentralbanken har tatt høyde for.

– Det igjen påvirker kjerneinflasjonen i neste runde.

Alt i alt tror Hov at inflasjons- og lønnsutsiktene alene vil bidra til å løfte rentebanen med vel 0,5 prosentpoeng.

– Da lever risikoen for renteheving i aller høyeste grad, og særlig dersom vi fortsetter å få indikasjoner på at norsk økonomi går bedre enn Norges Bank har antatt, sier han, og peker på at neste ukes rapport fra Norges Banks regionale nettverk blir «svært viktig».

Rapporten kommer fire ganger i året og tar tempen på norsk økonomi.

Snart lønnsoppgjør

Forhandlingene i lønnsoppgjøret begynner 23. mars. LO har signalisert at de vil kreve «reell reallønnsvekst», mens YS har varslet at de vil kreve «godt over» fire prosent i lønnsøkning.

Lønnsoppgjøret i 2026 er et såkalt hovedoppgjør, som vil si at det både forhandles om lønn og andre deler av tariffavtaler, i motsetning til et mellomoppgjør hvor det kun forhandles om lønn.