8 hours ago
6
Russlands fullskala krig mot Ukraina har vart i over fire år.
Det er lenger enn Russlands deltakelse i andre verdenskrig.
Vladimir Putin har ikke nådd målene han satte seg før angrepet. Nå er den russiske presidenten hardt presset.
Samtidig øker troen på suksess i Ukraina.
Kyrylo Budanov er sjef for president Volodymyr Zelenskyjs kontor. Han sier det er realistisk å tro på at krigen kan avsluttes før vinteren.
– Presidenten har gitt oss i oppgave å forsøke å få slutt på krigen så fort som mulig. Jeg kan bekrefte at det er målet, å få slutt på krigen fort, helst før vinteren, sier Budanov til Kyiv Independent.
– Optimistisk
Han sier timingen er rett for å gå ut med et slikt budskap.
Norske eksperter er enig i at Ukraina nå har gode kort på hånden, men er mer usikre på hvor sannsynlig det er at krigen tar slutt allerede i høst.
– Det er optimistisk og mindre sannsynlig, synes jeg, sier etterretningsekspert Tom Røseth.
Han understreker at når krigen en gang tar slutt, vil det kunne skje plutselig og overraskende.
– Jeg tenker at det er basert på at det nå går betraktelig bedre for ukrainerne, sier FFI-forsker Tor Bukkvoll om Budanovs utspill.
Intervjuet med Budanov ble publisert av Kyiv Independent mandag kveld. Natt til tirsdag har Russland gjennomført omfattende angrep mot Ukraina. Les mer om det her.
Dårlig stemning i Russland
– Både fordi det har stoppet opp på slagmarken og fordi Ukraina nå gjør større skade på dypet i Russland, sier han.
Bukkvoll følger både russiske og ukrainske kilder tett.
Han påpeker at det ikke er god stemning blant de russiske kildene han følger. Russerne hadde tro på at en offensiv i vår skulle gi resultater.
Men realiteten er at de knapt har rykket fram på slagmarken. Samtidig angriper Ukraina dypt inne i Russland.
Russland fortsetter på sin side rakettangrepene mot ukrainske byer, men militæreksperter har påpekt at det har liten militær verdi.
Tre faktorer for Ukraina
Tom Røseth mener det er tre faktorer som taler for Ukraina:
Hvordan det går på slagmarken.
– Der går det dårligere for Russland nå, og det er en trend vi har sett siden nyttår, sier Røseth.
Hvordan det går strategisk i det russiske samfunnet.
– 9. mai-feiringen symboliserer jo at ting ikke går så bra. Både med tanke på trusselen fra Ukraina, men også at krigstrettheten i samfunnet begynner å øke.
Og hvordan det går i forhandlingssporet.
– Hvordan vil USA eventuelt legge press på Russland? Vi vet ikke om de kommer til å gjøre det, men gitt kortene Ukraina sitter på nå, kan de kanskje bli tatt hensyn til av Trump-administrasjonen, sier Røseth.
I år har dette endret seg
Nettopp kort på hånden var noe Donald Trump var opptatt av da han skjelte ut Zelenskyj i Det hvite hus i februar i fjor.
Siden da har mye endret seg i Ukraina.
Men én ting er som før, og er kanskje det viktigste argumentet imot Budanovs optimistiske utsagn, forklarer Røseth.
– Den konstante faktoren som gjør at det ser mindre sannsynlig ut, er at Russland ikke har endret holdningen om at de skal ta Donbas. Jeg ser ikke for meg at Russland firer på det kravet nå, sier etterretningseksperten.
Tor Bukkvoll mener en våpenhvile i år forutsetter at Putin aksepterer å gå til forhandlingene i en svakere posisjon.
Hva skjer i Putins hode?
– Det er ikke så enkelt å forestille seg. Men samtidig går det ikke bra for Russland. Det koster mer og mer, sier Bukkvoll.
– Alt avhenger av hva som skjer i Putins hode. Det vet vi ikke mye om. Heller ikke hva som foregår rundt ham, sier FFI-forskeren.
Han sier at Putin både kan settes under press på hjemmebane, men også selv ta et rasjonelt valg om at krigen koster for mye.
– Jeg tenker at det er en mulighet at man kan få til en våpenhvile i løpet av året, sier Bukkvoll.
– Jeg vet ikke om jeg vil si det er veldig sannsynlig, men hvis forsøket på å ta resten av Donbas ikke fører fram når vi nærmer oss at regnet setter inn i høst, så er det ikke utenkelig at Putin seriøst må vurdere hva han skal gjøre.
Tror folk kan tro på dette
Bukkvoll understreker at Putin i lang tid har hatt muligheten til å avslutte krigen – og erklære en form for seier.
– Mange vil nok ikke tro på ham, men dem som er viktigst – altså hans egen befolkning, kan velge å gjøre det rett og slett fordi de vil ha slutt på krigen, sier Bukkvoll.
Etter at Putins offensiv mot Kyiv feilet i 2022, endret Russland fokus. Siden har det vært rettet mot Øst-Ukraina, og særlig Donbas.
Den tidligere industritunge regionen består av fylkene Luhansk og Donetsk. Det var der Russland sendte styrker inn allerede i 2014.
Siden har det rast harde kamper.
Men fortsatt har ikke Russland klart å ta kontroll over hele Donetsk. Der har Ukraina derimot bygget opp forsvarsverk som det er svært vanskelig å trenge gjennom.
X-faktoren i Washington
Russland har mistet enormt mange soldater i forsøket på å ta Donetsk.
– Jeg tror ikke Putin har mistet enhver evne til nytte-kostnad-vurderinger. Så han kan komme fram til at dette ikke går lenger, sier Bukkvoll.
Røseth mener mye kan avgjøres av hva USA og Donald Trump nå velger å gjøre.
Det er ventet at Trumps utsendinger snart skal til Kyiv. Vil de da bli overbevist av Ukrainas framgang og legge press på Putin?
– Trump vil sikkert ha fortgang før mellomvalget. Det kan være positivt, mener Røseth.
En annen faktor som spiller inn er at Europa har trappet opp støtten etter at Trump tok over.
– Hva kan Europa nå gjøre for å opprettholde presset på Putin?
– Styrke Ukraina militært og ramme russisk økonomi hardere gjennom sanksjoner og ikke minst implementering av sanksjonene, sier Røseth.
English (US)