Skal bruke «radioaktive missiler» mot alvorlig kreft

Forskere ved UiT – Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) går nå sammen om et nytt forskningsprosjekt for å utvikle mer målrettet behandling mot alvorlig kreft.

Målet er å bruke radioaktive stråling til å finne og ødelegge kreftceller i kroppen, uten å skade friskt vev rundt.

– Du kan tenke på det som radioaktive missiler, sier Rune Sundset, avdelingsleder ved PET-senteret ved UNN.

Bruker radioaktivt stoff

Prosjektet heter Theracan og ble sparket i gang under et arrangement på UiT onsdag.

Behandlingen skjer i to steg. Først brukes en type radioaktiv stoff til å finne ut hvor i kroppen kreften befinner seg gjennom en PET-skanning.

Deretter kan legene sende en kraftigere type radioaktivt stoff til de samme cellene.

– Vi bruker et bæremolekyl som kjenner igjen spesielle kjennetegn ved kreftceller. Det frakter strålingen direkte til dem og tar livet av kreftcellene uten å skade vevet rundt, forklarer Sundset.

Behandlingen retter seg særlig mot pasienter der andre behandlingsformer ikke lenger virker. Ifølge Sundset kan kreftceller etter hvert bli motstandsdyktige mot behandling som cellegift, stråling og immunterapi.

– Hjernekreft er en svært alvorlig kreftform med dårlig prognose. Det samme gjelder flere krefttyper der sykdommen har spredd seg til flere organer.

– Den store fordelen med denne behandlingen er at den angriper enhver kreftcelle i hele kroppen. Selv om kreften har spredd seg, kan behandlingen nå cellene. Det gjør at den kan fungere bedre enn for eksempel kirurgi, som er en mer lokal behandling, forteller han.

Brukes andre steder i verden

Metoden brukes allerede mot blant annet prostatakreft og kreft i skjoldbruskkjertelen. Forskerne håper den også kan bli et alternativ for pasienter med kreft i et sent stadium.

– Beslutningsforum har sagt nei til denne behandlingen i Norge for pasienter med kreft i prostata enn så lenge, men vi håper den snart blir aktuell i Norge også.

Før Beslutningsforum behandlet saken fikk en pasient i Tromsø 13 behandlinger. De sa nei på grunn av kost-nytte-prinsippet, og mente at behandlingen koster for mye. Det er snakk om at kostnadene per pasient er på mellom 1-1,5 millioner kroner.

– Vi mener det har forlenget hans levetid med i alle fall to år. Vi håper jo at den behandlingen også vil gjelde for andre pasienter, sier Sundset.

Ifølge han er det fremdeles forhandlinger med legemiddelindustrien for å presse prisen ned.

Håper å starte studier snart

Theracan-prosjektet har et budsjett på rundt 40 millioner kroner fra blant annet Trond Mohns forskningsstiftelse og Kreftforeningen.

Midlene skal blant annet gå til kliniske studier der pasienter får prøve behandlingen.

– Målet er å komme i gang med pilotstudier med 10 til 20 pasienter i hver gruppe, kanskje allerede til høsten eller neste år, sier Sundset.

Samtidig er økonomi en av de største utfordringene i prosjektet.

– Den største flaskehalsen er nok nettopp mangel på penger til innkjøp av den radioaktive medisinen vi trenger.

De er derfor i dialog med flere legemiddelselskaper for å finne samarbeid som kan gjøre det mulig å få tilgang til medisinen til en lavere pris.

Det kan gjøre det mulig å inkludere flere pasienter i studiene.

Kan ta tid før det blir vanlig behandling

Han understreker at det fortsatt kan ta tid før behandlingen eventuelt blir standard ved norske sykehus.

– Det kan ta mange år før dette blir rutine. Men målet vårt er å starte kliniske studier på pasienter så snart som mulig, sier Sundset.

Det langsiktige håpet er å øke overlevelsen for kreftpasienter, og i noen tilfeller kunne kurere pasienter som i dag har få behandlingsalternativer.

Tror dette vil revolusjonere kreftbehandlingen

Sundset tror den nye typen behandling vil får stor betydning, akkurat som immunterapi gjorde da den kom.

Han forteller at dette er et fagfelt i sterk vekst.

– Jeg er helt overbevist om at dette vil komme til å revolusjonere kreftbehandling. Denne behandlingen gir langt færre bivirkninger enn andre typer behandling som vi har i dag, avslutter han.