USAs utenriksminister Marco Rubio møter i dag Natos utenriksministre i Sverige for å diskutere forsvarsalliansens fremtid.
Det er første gang Rubio møter Nato-allierte siden Trump stilte spørsmål ved alliansen på grunn av uenigheten om Iran-krigen.
Ifølge USAs utenriksdepartement skal han drøfte behovet for «større byrdefordeling» innad i alliansen.
Før avreise sa Rubio at Trump var «svært skuffet» over enkelte Nato-medlemmer som ikke hadde tillatt USA å bruke baser på deres territorium til krigen. Han pekte spesielt på Spania.
– Du har land som Spania som nekter oss å bruke disse basene. Vel, hvorfor er dere da med i Nato? Det er et svært rimelig spørsmål, sa Rubio til journalister i Miami.
Trump har kritisert Nato for ikke å gjøre mer for å hjelpe til i den amerikansk-israelske krigen mot Iran. Han har blant annet sagt at han vurderer å trekke seg fra alliansen og stilt spørsmål ved om USA er forpliktet til å overholde den gjensidige forsvarspakten.
Nato 3.0
Forsvarsalliansen står nå overfor gjennomgripende endringer. «Nato 3.0» har generalsekretær Mark Rutte døpt den «nye» alliansen.
Det handler kort fortalt om at Europa heretter skal ha en større plass i Nato og ta ansvar for egen sikkerhet, mens USA gradvis bygger ned.
Uansett ruster europeiske land nå opp for harde livet, og EUs plan er å kunne stå på egne bein i 2030.
– Utviklingen vi er inne i – et sterkere Europa og et sterkere Nato, som sikrer at vi over tid, skritt for skritt, blir mindre avhengig av bare én alliert, vil fortsette, sier Natos generalsekretær Mark Rutte fredag.
Samtidig er han glad for den siste meldingen fra Donald Trump om at USA likevel sender 5000 soldater til Polen.
– Selvsagt hilser jeg kunngjøringen velkommen, sier Rutte.
Ifølge Polens utenriksminister er detaljene rundt utplasseringen av soldater ennå ikke klare.
– Viktig
Også utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er på plass i Helsingborg.
– Vi trenger å ha en god dialog om veien videre. Det er viktig å vite hva man skal planlegge for. Nato 3.0 skal gå tilbake til kjerneoppgaven – nemlig avskrekking og forsvar av det transatlantiske området. Vi skal planlegge for krig for å kunne avverge krig. Dette er back to basics, sier han.
– Hva vil ditt budskap til Rubio være?
– At vi må bruke dette møtet konstruktivt. Vi skal ha en samtale om den amerikanske strategien, og det ser jeg fram til.
I Helsingborg håper landene å få en tydelig strategi og tidslinje på bordet. For de må nå erstatte de amerikanske kapasitetene, som strategisk og taktisk etterretning, kommando- og kontrollsystemer og tankfly.
– Det vi trenger, er disse tilretteleggerkapasitetene, det som får alt til å fungere sammen. Der har vi lent oss på amerikanerne, sier Eide.
Tillitskrise
Det siste året har Nato vært gjennom sin kanskje hittil største tillitskrise etter at Donald Trump gjentatte ganger har sådd tvil om USAs vilje til å stå ved pakten om «én for alle, alle for én».
I tillegg kommer striden om Grønland og Trumps krav på øya, noe som har rystet Nato i grunnvollene. Striden er fortsatt ikke bilagt.
Sist, men ikke minst, tok Trump Europa på senga da han i begynnelsen av mai, uten forvarsel, kunngjorde at USA trekker ut 5000 soldater fra Tyskland – og at det kan bli flere. USA har i dag rundt 68.000 soldater utstasjonert i Europa.
I tillegg har Trump trukket tilbake løftet om å forsyne Tyskland med amerikanske Tomahawk-missiler.
Det etterlater et gedigent sikkerhetshull, advarer flere. Missilene er nemlig viktige i forsvaret av Europa, særlig Tyskland, mot angrep fra Russland.







English (US)