Skal du jobbe i eldreomsorgen, bør ikke norskprøven din handle om hyttebygging

DEBATT: Hvorfor er det slik at faglig dyktige leger og sykepleiere må
jobbe som renholdere eller personlige assistenter i årevis når det
er mangel på folk i eldreomsorgen?

Voksenopplæringen bør bidra med yrkesrettede norskkurs for helsearbeidere og samtidig utvikle egne tilpassede eksamener for helsearbeidere. Foto: Heiko Junge / NTB

Det er allment kjent at det er store språkproblemer i innvandrermiljøer, samtidig som det er mange faglig dyktige innvandrere i Norge som ønsker å bidra ressurssterkt i jobb og i samfunnsliv. Og veldig mange er godt utdannet helsepersonell.

Jeg har selv snakket med mange innvandrerkvinner, både på KIA og andre steder, og forstår at det er veldig mange kvinner som sliter med å få forutsigbare og faste jobber i helsevesenet. Hvordan skaper vi reelle endringer for innvandrere i Norge, slik at vi bryter ned de strukturelle språkbarrierene, dårlig språkutdanning, psykiske helseproblemer, økonomisk sårbarhet,
manglende nettverk og diskriminering?

Voksenopplæringen bør bidra med yrkesrettede norskkurs for helsearbeidere og samtidig utvikle egne tilpassede eksamener for helsearbeidere. De generelle norskprøvene på B1 og B2-nivå er nå ikke tilpasset de bransjerettede språkkursene, og derfor kan innvandrere risikere å få helt uaktuelle spørsmål om hyttebygging og generell bevæpning, og andre politiske temaer som verken er jobbrelaterte eller helserelaterte.

Indirekte språkdiskriminering

Dette er temaer som innvandrere ikke er opptatt av eller trenger kunnskap om i hverdagen. Og derfor får de ikke dokumentasjon på høy helsefaglig språkkompetanse, som er nødvendig for å få fast jobb. Når kun 10 prosent klarte norskprøven på B2 nivå nasjonalt, ifølge en studie der lærernes fagtidsskrift «Utdanning» viser til SSB-statistikk fra 2018 og 2019, så sier det seg selv at vi ikke har et fungerende system, og at noe er galt med norskprøvene.

Når også Stavanger kommune krever bestått B2 for alle som jobber i
eldreomsorgen, mener jeg dette er indirekte språkdiskriminering, ifølge Likestillings og diskrimineringsloven paragraf 6 og 8. Derfor mener jeg det bør bli endringer i ytelsene fra Nav, voksenopplæringen og eldreomsorgen.

Disse bør tilrettelegge bedre, slik at folk klarer å kombinere studier og jobb.
Da jeg møtte studenter på KIA sa de at de ikke alltid kan delta på leksjonene fordi de må arbeide, og de arbeider på uforutsigbare tider, så det blir vanskelig å klare studiene fordi de er trøtte.

Mange av disse har også barn og familie å ta vare på. Derfor er det veldig viktig at det tilrettelegges slik at folk kan kombinere jobb med studier på dagtid. Nå blir lærerne frustrerte når elevene må prioritere å arbeide i stedet for å delta på norskundervisningen.

Lite forsvarlig språkhjelp

Sykehjemmene yter også for lite forsvarlig språkhjelp. Det har vist seg at språkmentorer på arbeidsplassen bidrar til veldig effektiv språktrening. Så hvorfor ikke bruke pensjonerte lærere til dette? Pensjonistlønn for erfarne og kompetente lærere er kun kr 258 i timen, og SPK sier at de kan jobbe som språkmentorer så mye de vil. Kommunen kan søke om statlige penger til slike helhetlige språktiltak, hos både IMDi og andre.

Da er det ingen unnskyldning for at sykehjemmene ikke gjør dette for å løse sine egne ansattes språkproblemer, og for å gi mange nok motiverte innvandrere tilgang til flere praksisplasser og målrettet opplæring.

Jeg og KrF er opptatt av at både de gamle får en god eldreomsorg, og vi vil bidra til relevante jobbmuligheter for innvandrere. Jeg håper at Nav, voksenopplæringen og eldreomsorgen i Stavanger kommune tar dette på alvor. Nå forventer jeg ikke mer klaging på hverandre, men en helhjertet og tydelig samfunnsinnsats! Jeg vil oppfordre Stavanger Aftenblad til å følge med på om dette skjer.