Skal foreldrene, skolen eller staten bestemme om ungene dine skal lese om erotikk, banning eller bibelens massedrap?

KOMMENTAR: Skal foreldrene, skolen eller staten bestemme om ungene dine skal lese om erotikk, banning eller bibelens massedrap?

Rektor Andreas Årikstad ved Jærtun lutherske friskole avviser at skolen driver med eller oppfordrer til sensur av bilbiotekbøker. Foto: Pål Christensen / Aftenbladet

Har du hørt om Samson? På søndagsskolen var han en av mine favoritter, både fordi han er en av Bibelens virkelige friskuser, og fordi en del av bibelfortellingene – hvis vi skal være ærlige – er litt kjedelige. Samson var kjent for sin enorme overnaturlige styrke gitt av Gud for å bekjempe filisterne.

I en passasje i Det gamle testamente er han i klinsj med disse filisterne. De stormet mot ham, men Samson var nokså vrien å få has på. Dagens tekst er fra Dommerne, kapittel 15, vers 15–16:

«Så fant han et friskt kjevebein av et esel; det grep han og slo i hjel tusen mann med det. Da sa Samson:

Med kjeven av et esel

slo jeg en flokk, ja, to,

med kjeven av et esel

slo jeg tusen mann.

Friskt det, sant, på søndagsskolen? Er det skadelig for unger å lese Bibelen? Hva om Samson hadde lagt til et «Jævla filistere» eller gått inn til Fru Samson, røsket av henne kjolen og ... vel, fylt jorden og blitt mange?

Fare på biblioteket

På mandag skrev Aftenbladet om Jærtun lutherske friskole, som ber foreldrene kontrollere bøker som barna låner på biblioteket. I et informasjonsskriv melder grunnskolen blant annet: «Det er ein del av norskfaget å låna bøker på det offentlege biblioteket. Læraren kan ikkje lesa gjennom alt elevane får låna med seg heim. Sjekk gjerne bøkene dykkar born har lånt.»

«Helt absurd», mener Norsk bibliotekforening, som har forskanset seg bak statens bokreoler.

Mange reagerer instinktivt på dette. Kombinasjonen av «kristen skole», «bøker» og en slags advarsel minner litt om sensur. Det er ikke sensur, skolen har bedt foreldrene følge med, men tankene går fort i retning sensur. Men hvis vi prøver å se prinsipielt på saken. Er det så gale? At foreldrene følger med på hva barna leser?

Foreldre får hamret inn at de MÅ sjekke hva ungene ser på telefonene sine. Involver deg i hva de ser, leser og spiller. Da må jo foreldrene få lov til å gjøre akkurat det, sånn rent prinsipielt? Her er det faktisk en interessant diskusjon om hvem som skal bestemme over ungene. Bare fordi en bibliotekar eller en norsklærer med kjedelig frisyre mener at ungene skal få boltre seg helt fritt i bokreolene, betyr ikke det at foreldrene mener det samme.

Verken skolen eller biblioteket – staten – er ansvarlig for barneoppdragelsen.

Det liberale paradokset

Et liberalt samfunn bygger på en slags kardemommelov. Individer og familier har frihet til å forme egne liv, så lenge de ikke skader andre. Barn er barn, ikke voksne, og derfor ligger ansvaret for oppdragelsen hos foreldrene. Det innebærer også retten til å veilede barn i hva de leser, ser og lærer. Hvis staten eller institusjoner overtar denne rollen, flyttes makten fra familien til myndighetene – noe som bryter med prinsippet om begrenset statlig innblanding i privatlivet.

Friskolene er forresten tuftet på denne foreldreretten, at foreldrene har rett til å velge utdanning for deres barn.

Hva som er passende litteratur, film eller musikk for barn kan vurderes forskjellig i ulike familier. Når foreldre har innflytelse over hva barna deres leser, er det en måte å sikre at samfunnet respekterer et mangfold av moralske og kulturelle overbevisninger. Alternativet – at staten eller skolen definerer hva barn skal lese – kan innebære en form for styring som ikke tar hensyn til at folk er grassat forskjellige.

Noen mener Harry Potter lefler med Det Onde. Andre vil holde ungene så langt unna Bibelens Samson eller Koranen som mulig. Det er faktisk opp til foreldrene. Å holde på det liberale standpunktet innebærer også å tolerere intolerante holdninger, skepsis til biblioteket og ulike meninger om at Samson slo i hjel de tusen filisterne med den eselkjeven.

Perspektivløse unger

Et liberalt ideal er at mennesker skal bli selvstendige og kritisk tenkende individer. For barn skjer denne utviklingen gradvis. Foreldre er ungenes guide i møte med verden, også i møte med litteratur. Det er å være foreldre.

Phu! Å være liberal er enormt stress, for tross alt dette, tross forsvaret for at foreldre skal få bestemme: Aaaaa, kom igjen!

Jeg tror ikke ungene tar skade av å lese banneord. Ikke tar de skade av å lese en litt erotisk passasje heller. Et mord? Tja, nei, så lenge Samsons massakre med den eselkjeven er grei, tror jeg unger og ungdommer kan klare et mord og en mistenkt butler. Hva i all verden er denne kristne skolen så redd for? At noen tar en Samson, legger til et «jævlig» og beskriver en pupp? Min personlige mening er at Jærtun lutherske friskole sannsynligvis lager et problem av noe som ikke er et problem. Norske biblioteker er ikke stappfulle av bøker som skader barn. Tvert imot, jeg tror ungene har godt av å lese så mange bøker de bare kan på biblioteket, også de ukristelige bøkene.

Skeptisk

Barn har også, mener jeg, godt av, og rett til, å oppdage andre syn enn foreldrenes. Unger og ungdommer av kristne foreldre bør få utfordre eldsterådets statutter, og da må forsyne meg hedningenes barn utsettes for Bibelen også. Man må være konsekvent her. Min foreldrelinje er at mine barn skal få så bred palett som mulig. Det inkluderer tilnærmet grenseløs frihet i biblioteket, på Netflix, på Spotify og alt sammen. Ja, og begge ungene mine har gått på kristne friskoler (fordi de selv ville det), skoler jeg for sikkerhets skyld er ganske skeptisk til, nettopp på grunn av denne «verden er farlig»-holdningen som pipler ut av skoler med kors i logoen.

Samtidig er det helt i orden at noen foreldre ikke vil ha stygt språk og banning i barnas bøker. Såpass ansvar må foreldre faktisk kunne utøve. Jeg tror ikke det er farlig, men andre må få mene noe annet, og styre etter det. I et liberalt samfunn er det ikke staten eller bibliotekarene som oppdrar barna – det er foreldrene.