Skal ikke unge med funksjons­nedsettelser kunne få sommer­jobb i Stavanger kommune?

DEBATT: Stavanger kommune markedsfører sommerjobber for ungdom gjennom satsingen Ungjobb. Tilbudet gir 14–17-åringer mulighet til å få verdifull arbeidserfaring i overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Det er i utgangspunktet et flott tiltak – for dem som kvalifiserer.

Hva skjer når festtalene møter virkeligheten? Foto: Shutterstock

Men hva med ungdom med funksjonsnedsettelser?

Ungjobb stiller krav om at ungdommene må være «friske og raske». Det betyr i praksis at unge med helseutfordringer systematisk faller utenfor. Dette strider både mot kommunens egne verdier og nasjonale målsettinger. Om få år skal også disse ungdommene ut i arbeidslivet. Følelsen av mestring og sosial omgang er viktig særlig for gruppen med helseutfordringer, de kan fort tape i både skole- og jobbsammenheng. 

Mange av dem har allerede møtt betydelig motgang i skolen og har ofte følt på utenforskap. Dette kan gjøre overgangen til arbeidslivet ekstra utfordrende.

For å støtte disse ungdommene er det viktig med tidlig innsats og tilrettelegging. Ved å gi dem nødvendig støtte tidlig, kan vi bidra til å bygge deres selvtillit og ferdigheter slik at de er bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer.

Manglende tilrettelegging – en systemsvikt

De siste to årene har vi vært i kontakt med Stavanger kommune – både skriftlig og muntlig – for å spørre om det finnes et tilrettelagt tilbud innenfor Ungjobb. Svaret har vært det samme: Det er ikke satt av penger til å tilrettelegge arbeid for ungdom med funksjonsnedsettelser. Med andre ord: Ungdom som allerede har hatt en vanskelig skolehverdag og kjenner på utenforskap, får ingen reell sjanse til å oppleve mestring, fellesskap og jobbtrening.

Hva skjer når festtalene møter virkeligheten? På kommunens nettsider står det at «inkludering og mangfold er en styrke», og at kommunen ønsker at arbeidsstyrken skal «gjenspeile mangfoldet i samfunnet». Disse ordene rimer dårlig med dagens praksis.

Regjeringens egen stortingsmelding, proklamerer «En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd», og slår fast at fellesskapet skal stille opp med aktive tiltak for å få folk i arbeid. Det bør begynne med ungdom – og inkludere alle ungdommer, også dem med nedsatt funksjonsevne.

Et offentlig ansvar

Det er det offentlige sitt ansvar å sikre like muligheter for deltakelse. Å ikke sette av penger til tilrettelegging er å la være å ta dette ansvaret på alvor. Hvordan kan vi forvente at ungdom med funksjonsnedsettelser skal lykkes i arbeidslivet senere – når de ikke får en fot innenfor?

Vi trenger derfor handling, ikke bare visjoner. Skal ikke også ungdom med helseutfordringer få kjenne på mestring, fellesskap og verdien av arbeid? Hvorfor er det ikke satt av øremerkede penger til dette?

Hvis vi mener alvor med inkludering, må det også gjenspeiles i budsjetter, tiltak og prioriteringer. Festtalene er ikke nok!