Skal vi løse problemet med sykefravær blant bussjåfører, må vi først forstå det

Både arbeidsgivere, tillitsvalgte og forskere er opptatt av å redusere sykefraværet. Da bør neste spørsmål være hvilke forklaringer som kan ligge bak mønstrene rapporten avdekker, og hvilke tiltak som kan være relevante, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Lise Åserud, NTB

Det ser ut til å være tre faktorer som virker sammen og skaper det høye fraværet.

De siste ukene har det vært betydelig oppmerksomhet rundt Transportøkonomisk institutts (TØI) rapport om sykefravær blant bussjåfører i Ruters område. Mye av debatten har handlet om reaksjoner på enkelte av funnene. Det er forståelig.

Samtidig risikerer vi at debatten sporer av. For det viktige er å diskutere hvorfor denne forskningen ble bestilt og hva man kan bruke den til.

Mulige årsaker

TØI fikk et oppdrag om å undersøke mulige årsaker til det økte sykefraværet blant bussjåfører i Oslo og Akershus. Økningen i sykefravær blant bussjåfører som fant sted mellom 2019 og 2024, har gitt busselskapene i Norge en merkostnad på over 200 millioner kroner årlig.

Funnene viser en tilsvarende vekst i Oslo og Akershus, men denne veksten er begrenset til noen områder. Videre finner vi at i disse områdene er veksten begrenset til sjåfører fra noen landbakgrunner. Disse funnene er basert på analyser av norske registerdata, som gjør det mulig å studere sammenhenger mellom ulike bakgrunnsfaktorer og sykefravær på individnivå samtidig som enkeltindividenes anonymitet ivaretas.

I vår studie har vi altså vist at veksten i sykefravær blant bussjåfører er sterkere i noen få områder, fra personer med noen bestemte landbakgrunner. Samtidig ser vi at bussjåfører med den samme landbakgrunnen har normalt sykefravær når de bor og arbeider andre steder i Oslo. For eksempel er sykefraværet i Oslo sør mye lavere enn i Oslo øst. Og i mye av Akershus er sykefraværet på eller under landsgjennomsnittet. Dette burde være et godt utgangspunkt for både fagforeninger og busselskap for å iverksette tiltak.

Tre faktorer

Vi har hele veien understreket følgende avgjørende poeng: Å påvise årsaker er krevende, og vårt arbeid tar oss ikke i mål. Vi påviser viktige mønstre, men fullverdige forklaringer krever videre undersøkelser. Uansett, så mye kan vi si: Årsaken er ikke landbakgrunn alene. Da ville landbakgrunn slått ut uavhengig av hvilken garasje i Ruters område vi har studert. Det gjør det ikke.

Årsaken er heller ikke sted alene. Da ville dataene vist at sjåfører med samme arbeids- og bosted hadde vekst i sykefraværet uavhengig av landbakgrunn.

Det er heller ikke slik at folk med gitt landbakgrunn har veldig mye høyere fravær når vi ser på arbeidsfolk generelt. Det høye fraværet finner vi blant bussjåfører med noen landbakgrunner i noen deler av byen. Med andre ord: Det ser ut til å være tre faktorer som virker sammen og skaper det høye fraværet.

Finne holdbare forklaringer

Før vi kom frem til den konklusjonen, hadde vi i vår studie undersøkt en lang rekke mulige årsaker til sykefravær. I all hovedsak fikk disse mulige forklaringene lite støtte av våre data. Ingen av dem kunne i særlig grad forklare sykefraværsveksten blant bussjåfører fra 2019 til 2024. Som forskere er det da vår oppgave å grave videre på leting etter årsaker.

Man kunne tro at NHO Transport ville applaudere at vi tok arbeidet med å finne holdbare forklaringer på det høye sykefraværet, siden sykefravær er et problem for deres medlemsbedrifter. Det er mange årsaker til at bussjåfører har et høyere sykefravær enn resten av befolkningen, men for å finne årsakene til veksten fra 2019 til 2024, må man se på hvem som har økningen.

Forhold utenfor bussyrket

Dette handler ikke om bussjåfører som blir syke av å lese eller høre om en rapport, som NHO Transport og Fellesforbundet antyder. Det handler om konkrete forhold ved en håndfull arbeidssteder som gjør at de har et helt annet sykefravær enn alle andre. Og vi har vist at det neppe kan forklares av kjøringen eller bussene.

I intervjuene med Aftenposten og i NHO Transports omtale av rapporten peker både tillitsvalgte og arbeidsgiversiden på forhold som ligger utenfor selve bussyrket som forklaring på det høye sykefraværet.

En tillitsvalgt blant bussjåførene viser til at bussoperatørene over tid har redusert egen helseoppfølging gjennom bedriftshelsetjenesten, samtidig som mange sjåfører arbeider mye overtid eller har flere jobber for å få økonomien til å gå rundt. Dette er forhold både tillitsvalgte og arbeidsgivere trakk frem i intervjuene i studien. Argumentet er at sykefraværet også må forstås i lys av bredere arbeids- og levekårsutfordringer, og ikke bare som et bussbransjeproblem.

Må forstå hvor utfordringene er størst

For å kunne redusere sykefravær må man først forstå hvor utfordringene er størst og hvilke forhold som kjennetegner arbeidsmiljøene der de oppstår.

Dersom forskning avstår fra å undersøke forskjeller fordi resultatene kan oppleves som ubehagelige, risikerer vi å gå glipp av viktig kunnskap. For i beste fall kan denne forskningen brukes som kunnskapsgrunnlag for å iverksette tiltak som kan bedre arbeidsmiljø og gi lavere sykefravær.

Både arbeidsgivere, tillitsvalgte og forskere er opptatt av å redusere sykefraværet. Da bør neste spørsmål være hvilke forklaringer som kan ligge bak mønstrene rapporten avdekker, og hvilke tiltak som kan være relevante. Å spille opp til videre undersøkelser og debatt var også hensikten med oppdraget.