Skaper hodebry for Putin: – Et signal til makteliten rundt

Minst fire mennesker ble drept da Ukraina sendte over 500 angrepsdroner mot Russland på søndag, ifølge russiske myndigheter. 

Angrepene skal være et av de største ukrainske droneangrepene så langt mot Russland.

Blant de fire drepte, ble tre av dem drept i Moskva-området, ifølge myndighetene.

Det skaper uro i leiren rundt Russlands president Vladimir Putin, mener ekspert.

Makteliten kan nås

Ifølge forsvarsanalytiker ved Nupi, Per Erik Solli, er det spesielt ett forhold ved søndagens angrep som skiller seg ut.

– Det som var interessant med gårsdagens angrep var at Ukraina i tillegg til å angripe industrielle og militære mål, også angrep en av bydelene i Moskva hvor deres maktelite bor, sier Solli til TV 2.

DRONEANGREP: Ukrainas droneangrep mot Moskva sender et sterkt signal til makteliten, ifølge forsvarsanalytiker Per Erik Solli. Foto: Robin Jensen / TV 2

Han mener angrepet først og fremst har en sterk symbolsk og psykologisk effekt.

– Det er mer en symbolsk handling og også et signal til befolkningen og makteliten rundt Putin om at de også kan nås og involveres i krigsangrepene.

– Angrepet har en større psykologisk effekt enn en militær effekt. Det viktigste Ukraina gjør, er angrepene som ødelegger bombefly, militærlagre og militærindustri inne i Russland.

Solli mener dette sender et tydelig budskap til Kreml.

– Militært sett var det signifikant, men også et veldig sterkt signal til maktbasen til Putin.

Men det sender også et viktig signal til den ukrainske befolkningen ved å gjennomføre slike angrep, mener Solli.

– De trenger å opprettholde motstands- og kampviljen. I Ukraina blir det godt mottatt at de også klarer å ramme Russland og Moskva.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy skrev på X at angrepene viser at Ukraina nå kan ramme mål langt inne i Russland.

– Denne gangen nådde våre langtrekkende angrep Moskva-regionen. Avstanden fra Ukraina var mer enn 500 kilometer, sa Zelenskyj.

Samtidig tror han ikke angrepet vil føre til store offentlige reaksjoner i Russland.

– Det russiske propagandaapparatet har stålkontroll på hva som blir formidlet offentlig. Det er fortsatt de statskontrollerte mediene som styrer narrativet.

– Ekstremt effektive

Forsvarsanalytikeren peker på at Ukraina det siste året har styrket både forsvarsevnen og kapasiteten til å ramme mål langt inne i Russland.

– Forsvarssystemet som Ukraina har mot russiske angrep har blitt mye bedre enn før. Samtidig har de fått en mye bedre evne til å angripe på dypet, ikke bare med droner, men også med kryssmissiler med betydelig større sprengkraft.

Solli mener utviklingen på slagmarken er krevende for Russland.

– Russland opplever veldig store tap av personell og materiell på grunn av de ekstremt effektive ukrainske dronene som er blitt særdeles effektive.

– De russiske tapene er høyere enn det de klarer å rekruttere og utdanne nye folk til. De klarer ikke å erstatte ødelagt materiell og dekke opp for sårede personer, sier han.

SVEKKES: De ukrainske droneangrepene som drepte innbyggere i Moskva, skaper hodebry for Putin. Foto: Ramil Sitdikov / AFP / NTB

Han peker samtidig på at den russiske økonomien viser flere tegn til press.

– Det er flere indikasjoner i år på at den russiske økonomien begynner å skralte. Det er en del urovekkende utviklingstrekk sett med russiske øyne.

Solli har dog liten tro på at det blir store endringer på fronten i sommer.

– Hvis Russland prøver å starte en offensiv, så blir de egentlig drept og ødelagt av de høyeffektive ukrainske styrkene som har forbedret taktikken sin med dronebruk og andre militære midler.

– Det mest sannsynlige er at krigen fortsetter omtrent som nå, med store russiske tap.

Han tror ikke krigen vil bli avgjort ene og alene på slagmarken.

– Krigen kommer ikke til å avsluttes militært, men et økonomisk press mot Putin i kombinasjon med militær slagkraft kan skape en politisk og diplomatisk avklaring.

Det er tidligere toppdiplomat, Kåre Aas, enig i.

– Veldig lang krig

Han er klar på at han ikke tror krigen vil ende med det første. 

– Dette kommer til å være en veldig lang krig. Jeg har lite tro på at de forsøkene som gjøres for en politisk løsning kommer til å lykkes fordi Putin er ikke interessert i å slutte denne krigen – han vil videreføre den.

Han mener krigen kun får en slutt ved en politisk og diplomatisk løsning.

– Det som trengs, er at presset på president Putin må økes i form av nye internasjonale sanksjoner og der må USA stå i spissen. USA og Europa må også gi Ukraina tyngre militært materiell. Nå er ingen av forutsetningene tilstede. 

MÅ ØKE PRESSET: Kåre Aas mener USAs president Donald Trump alltid støtter Putin fremfor Zelenskyj, og at det påvirker en eventuell diplomatisk løsning. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

På spørsmål om Trump har mistet interessen for krigen i Ukraina, svarer Aas følgende.

– Han har store problemer allerede, men han har utsendinger som drar til Moskva og snakker med Putin og hans rådgivere.

Men Aas viser til hva Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa her om dagen: 

«Dere har vært i Moskva 20 ganger, men ingen ganger i Ukraina.»

– USA må snakke med begge parter for å få til en kompromissavtale mellom de to landene, påpeker Aas.

– Smertelig

Aas mener endringen i krigføringen den siste tiden er i favør Ukraina, men vil ikke konstatere at krigen har snudd.

– Det er blitt langt mer en dronekrig enn en krig på bakken, og Ukraina er mestere på å lage de fremste dronene i verden, sier Aas og fortsetter: 

– Og jo flere mål Ukraina kan treffe inne i Russland, jo mer smertelig vil det være for russerne og president Putin.

En som imidlertid mener at det nå har skjedd et avgjørende skifte, er direktør ved danske Det udenrigspolitiske selskab, Charlotte Flindt Pedersen.

– Ukraina er ikke lenger «underdogen». De er ikke bare David som kjemper mot Goliat, de er faktisk en aktør som kan spille kjempe jevnt med Russland, sier hun til DR.

– Det er et fullstendig skifte. Der er ikke gitt at Russland selvsagt vil vinne krigen på sikt.