Å vite hva hatet kan gjøre, gjør noe med oss.
Sentralstyremedlem i AUF
Nå skal jeg fortelle noe jeg skammer meg litt over.
Uten å tenke over det har jeg fått et slags kart i hodet.
Steder og stunder jeg tørr å holde kjæresten min i hånden, og gangene hvor jeg slipper taket.
Fordi jeg skulle ønske jeg ikke var redd.
Knivstikkingen på Tjuvholmen, hvor tre barn nå er dømt for angrepet på et homofilt par, ryster Norge.
Når barn gjør sånt, starter vi raskt å peke på hvem som har skylden.
Skolen, politiet, integrering, fattigdom, prideflagg. Vi leter etter syndebukken.
Men vi kan ikke la oss lure til å tro at det finnes noe enkelt svar på dette.
Den tunge sannheten er likevel ganske enkel:
Og vi har god grunn til å være det.
Politiet i Oslo registrerte en økning i anmeldte hatkriminalitetssaker i 2022, med en betydelig andel rettet mot skeive.
De mest alvorlige eksemplene, som knivangrepet på Tjuvholmen, er noe de fleste skeive slipper å oppleve.
Likevel gjør det noe med oss, når vi vet hva hatet i ytterste konsekvens kan gjøre.
Da oppleves utryggheten enda større, når noen roper et skjellsord etter deg, eller stirrer stygt mens du leier kjæresten din.
En rapport fra Bufdir i 2021 viste at over 50 prosent av LHBT-personer unngår å være åpne om legning sin i det offentlige rom.
Jeg har tidligere spurt om hva som skjer med kjærligheten, når man må vurdere om å holde den man elsker i hånden egentlig er verdt det.
Men hva skjer med samfunnet?
Når kjærligheten blir farlig?
Når menneskeverd blir til politikk?
Det finnes ingen streng nok straff, enkel nok løsning eller krass nok retorikk, for at jeg skal føle meg trygg når jeg går med min kjæreste.
Den tryggheten er en stor dugnad vi alle må være med på.
Holdninger om at skeive er mindre verdt enn alle andre, er farlige og kan ikke få stå uimotsagt.
Om vi ikke ser på det som et felles ansvar å gi hverandre trygghet?
Da mister vi alle den tryggheten.