Skjebnemøte for Grønlands fremtid

4 hours ago 1

Dette må du vite om situasjonen på Grønland

Hvorfor snakker alle om Grønland nå?
Amerikanske myndigheter har flere ganger det siste året sagt at USA burde kontrollere Grønland for å ivareta egen sikkerhet.
Trump har sagt at han ikke utelukker å bruke militær makt for å ta kontroll over øyen.
Grønland er verdens største øy og ligger strategisk plassert i Arktis. Øyen er viktig både på grunn av forekomster av mineraler og for kontroll av arktiske havområder.
Øyen er en del av Kongeriket Danmark, men har selvstyre på de fleste områder.
Amerikanske myndigheter sier at hvis ikke USA tar kontroll over øyen, så vil Kina og Russland gjøre det. Det motstrides av flere eksperter.
Hvordan svarer Grønland og Danmark?
Både politikere og vanlige folk på Grønland avviser blankt å bli del av USA.
– Hvis vi må velge mellom USA og Danmark her og nå, så velger vi Danmark.
Det sa Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen på en pressekonferanse med Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
Grønlands statsminister kaller situasjonen for en geopolitisk krise. Danmarks statsminister Mette Fredriksen kaller situasjonen for uakseptabel.
– Grønland er ikke til salgs, sa hun.
Undersøkelser på Grønland viser også stor motstand mot at landet skal bli en del av USA.
Grønlendere NRK har snakket med understreker det samme.
– Grønlands fremtid skal avgjøres alene av grønlenderne. Ikke av Trump. Ikke av USA, sa den grønlandske aktivisten Orla Joelsen til NRK.
Hva skjer videre?
Det skjer hektisk møtevirksomhet mellom danske, grønlandske og europeiske myndigheter som følge av kommentarene fra USA.
En rekke europeiske ledere viser klar støtte til Danmark og Grønland. Statsminister Jonas Gahr Støre har gjort det klart at Norge stiller seg fullt og helt bak Danmark.
Politiske ledere fra Grønland og Danmark møter USAs utenriksminister Marco Rubio og visepresident J.D. Vance onsdag.
Det danske forsvaret har sendt ekstra militære styrker til Grønland som følge av kommunikasjonen som kommer fra USA, ifølge Danmarks Radio (DR).
Denne styrken skal bli støttet av ytterligere styrker fra allierte, europeiske land, ifølge DR. Det er så langt ikke kjent om norske styrker skal sendes til Grønland.

Det er kanskje det viktigste møtet for Grønlands fremtid.

Når Lars Løkke Rasmussen møter sine amerikanske motparter i ettermiddag gjelder det.

Han og den grønlandske ministeren for utenrikssaker, Vivian Motzfeldt, må stå sammen.

Et menneske med mørkt hår og svart genser står innendørs, sannsynligvis i et rom med dempet belysning. Bakgrunnen viser uskarpe former som kan tyde på møbler og vinduer. Det er en dyster stemning i bildet, preget av det myke lyset. Fokuset er på personens overkropp og ansikt, som er delvis skjult. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

De må ikke bli provoserte.

De må ikke være uenige i noe.

Kanskje er det den største utenrikspolitiske oppgaven en dansk utenriksminister noensinne har hatt.

Det må bli vellykket. Alt annet kan være starten på en krise av et omfang det er vanskelig å se for seg.

Ordet som forandret alt

Det har gått halvannen uke siden et oppslag i sosiale medier vekte kampen om Grønlands fremtid til liv igjen.

Katie Miller – gift med en av Trumps nære rådgivere postet et bilde av Grønland dekt av det amerikanske flagget og teksten «soon».

Et kart over Grønland med det amerikanske flagget lagt over.

Det gikk ikke mange timene før de første kommentarene kom fra USAs president Donald Trump og folkene rundt ham.

– Vi trenger Grønland for nasjonal sikkerhet, sa Trump til journalister i presidentflyet på vei fra Florida til Washington.

Uttalelsene utløste en reell krisestemning både i Danmark og på Grønland.

Donald Trump forteller pressen om bord i presidentflyet at USA «må ha» Grønland.

Lars Løkke Rasmussen og Vivian Motzfeldt, ba om et møte med sin amerikanske kollega Marco Rubio. Og det gikk amerikanerne med på.

Ikke bare gikk de med på det. Visepresident J.D. Vance skal også være med.

Det er trolig en grunn til at møtet, ifølge danske medier, er flyttet fra Det hvite hus til Eisenhower Executive Office, bygningen som huser visepresidentens kontor.

JD Vance gjennomførte et spektakulært besøk på Grønland i mars og er kjent som Trump-administrasjonens kanskje hardeste Europa-kritiker.

Visepresident JD Vance besøkte en amerikansk militærbase på Grønland

Harde ord fra Vance

Om Grønland har Vance hevdet at Danmark ikke har klart å holde Grønland trygt. Og han har fastholdt at president Trump er forberedt på å gjøre den arktiske øya «mye sikrere» og sterkere økonomisk.

Da han var der i mars sa han:

«Det vi tror kommer til å skje, er at grønlenderne, gjennom selvbestemmelse, velger å bli uavhengige fra Danmark, og deretter skal vi ha samtaler med folket på Grønland derfra».

Den gangen var det ikke snakk om militærmakt.

Vance hevdet at USA ville «respektere suvereniteten» til et uavhengig Grønland – et budskap som er blitt kraftig undergravd av Trumps kommentarer senere.

Kaptein Anders Pedersen i Nuuk, Grønland.

Og nå virker den amerikanske tilnærmingen å være annerledes enn før. Utenriksminister Marco Rubio har sagt at USA vil komme til møtet i dag med et forhandlingsutkast for å overta Grønland.

Det fikk, senest i går, den danske statsministeren, Mette Frederiksen, til å måtte gjenta at Grønland ikke er til salgs.

En mann med lue står ute i snøværet i Nuuk, hovedstaden på Grønland.

Danmarks store fordel til møtet er den politiske rutinen.

Lars Løkke Rasmussen har vært utenriksminister i over tre år. Han har også vært statsminister i Danmark i seks og et halvt år.

Kan ikke vise svakhetstegn

Rasmussen er vant til å møte andre lands politikere. Han har stått i kriser før, og han vet hvor viktig dette møtet er.

Vivian Motzfeldt er også en rutinert politiker, som har hatt flere ministerposter på Grønland. Hun får gode skussmål fra sine landsmenn på veien til Washington.

Men de har to ulike utgangspunkt før møtet.

Mens Rasmussen er der for å sørge for at Danmarks interesser blir ivaretatt, er Motzfeldt der førte og fremst kun på vegne av Grønland.

Hun har flere ganger kritisert Danmark. I partiet hennes, sosialdemokratiske Siumut, er det også sterke krefter som vil ha fortgang uavhengighet fra Danmark.

Flere grønlandske flagg i en butikk i Nuuk.

Argumentene for det må hun nok legge igjen på trappen til Eisenhower-bygningen.

Det minste tegn på uenighet mellom Motzfeldt og Rasmussen vil bli sett på som svakhet fra den amerikanske motparten. Og det er fullt mulig at det vil bli brukt mot dem.

Det er nok fortsatt en amerikansk strategi å forsøke å få frem overfor Grønland at Danmark ikke er i stand til å ivareta deres sikkerhet.

Det kan godt hende J.D. Vance og Marco Rubio vil henvende seg oftere til Motzfeldt. Slik håper de kanskje å irritere den danske utenriksministeren.

To personer sitter sammen i et rom, begge iført dress. Den ene har på seg en gul sløyfe, som kan indikere støtte for en sak. Bakgrunnen er ungulv med dekorative elementer og dempet belysning. Bildet synes å være tatt under et formelt arrangement. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Lav støtte i USA

Og det var nok også derfor det var viktig for Mette Frederiksen og Jens Frederik Nielsen, som er statsminister på Grønland, å gå sammen om en uttalelse i går.

«Grønland velger kongeriket Danmark over USA».

Ikke noe «men», «hvis», «om». Bare rene ord.

Det er det Grønland vil.

Gamlebyen i Nuuk, hovedstaden på Grønland.

Det er jo heller ingen særlig stor støtte for å sende USA ut i en storpolitisk krise med Danmark, og kanskje også true Natos samhørighet og eksistens.

Skulle USA bruke militær makt mot Grønland, så er det slutten for Nato som vi kjenner det i dag.

Er USA villig til å risikere å få Nato som fiende for å få kontroll over Grønland?

Det er åpenbart at Nato uten USA er ikke like sterkt som med USA.

Men USA uten noen allianse er heller ikke den militære stormakten de er i dag.

De siste dagene har flere forsøkt å kommunisere til Trump at han ikke trenger Grønland for å styrke USAs sikkerhet.

Men i denne saken virker Trump å fokusere mer på sitt ettermæle. I hvert fall mer enn på USAs sikkerhetspolitiske og økonomiske behov.

Han lengter etter å bli presidenten som klarte å utvide USAs territorier. Angrepet på Venezuela viser at han mener alvor.

Grønland blir selve testen på den nyerklærte «Donroe-doktrinen hans». Den er en ny tolkning av den 200 år gamle «Monroe-doktrinen». Målet med den var at USA skulle dominere den vestlige halvkule.

Helt siden bildet av Grønland dekket av USAs flagg ble publisert rett etter nyttår, har den psykologiske krigføringen mot Grønland fortsatt.

Det er ikke sikkert det kommer noen avslutning på den i dag.

Men håpet er der.

Interessert i utenriksnyheter? Hør redaksjonens ferskeste podkast her:

Publisert 14.01.2026, kl. 15.01 Oppdatert 14.01.2026, kl. 15.39

Read Entire Article