Skjøre gen Z’ere og arrogante boomere: Hva nå, arbeidsliv?

Aldri før har så mange generasjoner delt arbeidsplass. Babyboomere, Generasjon X, Millennials og Generasjon Z jobber side om side, noe som bør være en styrke. I stedet er inntrykket mye frustrasjon, misforståelser og stilltiende konflikter.

Stemmer de gamle fordommene fortsatt? At de eldre klamrer seg fast til jobben og gullklokka, mens de unge hopper videre ved første motbakke og ikke tåler tilbakemeldinger?

Kanskje. Men jeg tror bildet er langt mer nyansert – og langt viktigere å forstå om vi skal klare å få et effektivt og velfungerende næringsliv.

Et arbeidsliv i spenn

Ulike generasjoner bringer med seg ulike verdier, forventninger og perspektiver.

Generasjon Z har vokst opp i en tid preget av kriser: pandemi, klimakrise, økonomisk usikkerhet og konstant digital støy. For dem er arbeidet bare én av flere arenaer for selvrealisering og trygghet. De ønsker fleksibilitet, medvirkning og respekt – uavhengig av tittel eller ansiennitet.

Eldre generasjoner, derimot, ble formet av en annen virkelighet. Arbeidet var identitet. Lojalitet var en selvfølge. Autoritet fulgte med erfaring og stilling. Når disse grunnverdiene utfordres, kan det kjennes truende – og noen ganger sårende.

Generasjonene i midten bør kunne fungere som bindeleddet – eller oversetterne – mellom ytterpunktene. Samtidig står mange av dem allerede i spagat mellom karriere og familie, stabilitet og omstilling.

Arbeidslivet har mye å vinne på et generasjonsmangfold – både erfaring og fornyelse, kontinuitet og kreativitet. Likevel kan ulikheter i perspektiver og kommunikasjonsstil gjøre at vi snakker forbi hverandre og havner i forsvarsposisjon i stedet for å møte hverandre åpent.

Hva må til?

Hvis vi virkelig ønsker å utnytte verdien av generasjonsmangfoldet i arbeidslivet, bør vi begynne med å skape mer dialog og mindre dømming. Videre må vi møte hverandre med nysgjerrighet – begge veier. Eldre medarbeidere sitter med innsikt og erfaring som ikke lar seg overføre via manualer eller onboarding-prosesser. Yngre ansatte bringer på sin side med seg nye perspektiver og en digital selvfølgelighet. For å få til et reelt samarbeid må vi legge til rette for kunnskapsoverføring i begge retninger. Til slutt må vi utfordre stereotypiene. Ikke alle unge er skjøre, og ikke alle eldre er skeptiske til teknologi eller endring. Når vi reduserer folk til generasjonsmerkelapper, mister vi nyansene og menneskene bak. Et godt arbeidsfellesskap krever at vi møter hverandre som individer.

Vi må innse at arbeid ikke betyr det samme for alle – og at det er helt greit. Noen søker trygghet, andre søker mening. Noen verdsetter struktur, andre frihet. Et godt arbeidsliv rommer begge deler.

Men det krever noe av oss alle: at vi er villige til å lytte – ikke bare snakke. Og at vi blir litt mer nysgjerrige på hverandre, generasjon for generasjon.