Skjult sexvideo-industri: – De holdt meg fanget

2 hours ago 3

Videoen gir inntrykk av at kvinnene sitter hjemme på sengen.

Men i virkeligheten er de en del av en hemmelig milliardindustri som oppfyller seksuelle fantasier for kunder i USA og Europa, gjør bakmenn og narkokarteller rike, og utsetter titusenvis av barn og kvinner for overgrep.

VG dro til Cúcuta i Colombia, på grensen til Venezuela, som er blitt hovedstaden for den såkalte live webcam-pornoindustrien.

I byen med én million innbyggere finnes det over 8000 webkamera-studioer. Bak lukkede dører og mørke rullegardiner spilles det inn porno på bestilling foran webkameraer i lyssatte, nummererte rom med senger, badekar og sexleketøy.

Innholdet sendes live til betalende kunder på etablerte nettsider, de fleste plattformer som er basert i USA og Europa, der det finnes en katalog med bilder av jenter som kundene kan velge mellom.

Dette skal være et av studioene i Cúcuta der pornoen spilles inn.

– Folk kaller det sexcam og OnlyFans, men det er snakk om seksuelle overgrep, sier Alejandra Vera.

Hun er advokat og leder en kvinneorganisasjon som hjelper ofre for webkamera-industrien i Colombia. De fleste er sårbare, fattige og unge, ifølge Vera. Tre av fire er migranter fra Venezuela, mens andre er internflyktninger fra geriljakrigen som herjer i Nord-Colombia.

– Noen er så unge som 13 år. De er bare barn.

Krise i Colombia: Maria (24) betaler prisen for Maduros vanstyre

Alejandra Vera, leder av Corporación Feminista MD & M.

Jessire Alvear (22) var bare 15 år da hun begynte å spille inn pornofilmer på bestilling i et studio i Cúcuta.

Hun hadde nettopp flyktet hit fra hjemlandet Venezuela, og hadde født en datter. Nå var hun alenemor og i en desperat situasjon. Da en voksen, venezuelansk kvinne tok kontakt med henne og sa at hun var pen og at hun kunne skaffe henne en jobb, sa Jessire ja.

Hun ble forespeilet en jobb i et studio, der hun skulle vise seg frem foran kamera i trygge omgivelser for gode penger – uten at noen tok på henne.

Så startet overgrepene.

– De utnyttet meg. De holdt meg fanget, forteller hun til VG da vi møter henne i sentrum av Cúcuta.

Hun vil ikke stå frem med bilde i frykt for at bakmennene skal komme etter henne.

Hver kveld og natt jobbet Jessire på webkamera-studioet.

– De valgte alltid meg fordi jeg var ung og mørk. Jeg så dem på video, og de sa hva jeg skulle gjøre. Jeg ble deres eiendel.

De fleste kundene var menn i 50-årene fra Europa og USA, anslår hun. Hun utelukker ikke at noen kan ha vært fra Norge.

På sexcam-nettsidene chatter kundene og modellene, som de kalles, direkte. Men i virkeligheten er det en slags moderator som skriver på vegne av dem. De færreste modellene kan engelsk. Jessire fikk mennenes ønsker oversatt, og beskjed om hva hun skulle gjøre.

– Jeg måtte kle meg naken. Noen ba om katter og hunder, eller om oppkast og blod. Flere ville at jeg skulle skade meg selv. De hadde rare ideer og ville fetisjer.

Eierne av webkamera-studioet kjøpte inn parykker, undertøy, sexleketøy, glidemiddel, håndjern og sminke, forteller Jessire.

– Jeg måtte sette klyper på brystvortene og klitoris. Mennene på skjermen spurte om jeg hadde vondt. De ville at jeg skulle ha det vondt.

For mennene var det nytelse. For henne var det ren smerte.

Flere ganger ble andre i studio involvert, på forespørsel fra kunden. En mann pisket Jessire til blods foran kamera, forteller hun.

– Det var grusomt. De som eide studioet slo meg, de var grusomme menn.

VG på grensen til Venezuela: Her mobiliserer hæren mot Trump

VG har fått tilsendt denne videoen fra politiet i Cúcuta, fra et raid mot et av byens webkamera-studioer (trykk på symbolet for lyd):

De andre jentene i studioet var også unge; 14, 15 og 16 år. De jobbet turnus; 24 timer i døgnet, syv dager i uken. Bygget hadde åtte etasjer og studioet holdt til i to av dem. Jessire sov og jobbet i samme bygg.

Mens hun jobbet fra klokken 19, ble datteren passet på av en slags nanny i etasjen under, sammen med barna til de andre sexkamera-ofrene.

Stamkundene bestilte minst tre timer med seksuelle handlinger. Hun vet ikke hvor mye det kostet, men hun vet at de betalte for virtuelle polletter på nettsidene.

Halvparten går vanligvis rett til plattformen som streamer live-sexen. Så tar studioet minst halvparten av det som er igjen. Ifølge Human Rights Watch sitter flere av kvinnene igjen med kun ti prosent av det kundene har betalt.

Jessire forteller at hun tjente 50.000 pesos, 136 kroner, på to uker. For lønnen forsøkte hun å betale ned gjelden studio-eierne hevdet at hun skyldte dem for husly, mat, klær og barnepass.

På et tidspunkt ble Jessire sendt til konfliktområdet Catatumbo for å være sexslave for geriljaen, sier hun. Hun og flere jenter ble innlosjert på et motell, og soldatene kom på natten med ansiktet skjult bak en balaklava.

En kveld ble hun dopet ned og voldtatt, sier Jessire. Etter overgrepet fikk hun syfilis.

Ofrene for webkamera-industrien blir rekruttert inn av bakmenn med tette forbindelser til de væpnede gruppene ELN og FARC, som er i brutal krig mot hverandre om kokain, penger og territorier.

Geriljagruppene finansierer studioene og får sin andel av fortjenesten, mens myndighetene lukker øynene, ifølge advokaten Alejandra Vera.

Advokat Vera hjelper Jessire etter overgrepene hun ble utsatt for.

Det har utviklet seg til en milliardeksport av pornografi til hele verden.

Prostitusjon og sex-streaming er lovlig i Colombia, men menneskehandel der noen tjener penger på andres sexsalg er ulovlig. Og all involvering av barn er strengt forbudt.

Colombia er blitt et slags mekka for webkamera-porno, i tillegg til Romania. Industrien eksploderte under corona-pandemien og er svært populær, med flere hundre millioner kunder over hele verden hver måned.

Flere av studioene er lovlige, velorganiserte bedrifter i moderne lokaler der kvinner tjener kjappe, gode penger.

Her er bilder fra et studio i Bogotá, tatt av nyhetsbyrået AFP:

Foto: PABLO VERA / AFP / NTB

Men de fleste studioene er ulovlige, og mange av dem er blitt et åsted for undertrykkelse og overgrep.

Selv om politiet stengte ned seks webkamera-studioer i Cúcuta i fjor, er industrien i stor grad uregulert og eierne får holde på i fred. Ingen vet hvor mange som faktisk rekrutteres inn, men organisasjoner anslår at det finnes over 300.000 ofre over hele Colombia.

– Dette er organisert kriminalitet og trafficking. De blir lurt inn i en felle, fanget og utnyttet. Mange blir dopet ned og slått, sier Vera.

Etter tre år foran webkamera, klarte Jessire å rømme.

Hun hadde betalt ned gjelden sin og tok med seg datteren.

– Jeg stakk av. Jeg hadde ingen penger, men jeg fikk hjelp av en lokal kvinne.

Nå, flere år senere, gjemmer hun seg fortsatt for bakmennene.

Jessire drømmer om å bli baker og åpne sitt eget konditori. Eller å jobbe på et kontor og gå i uniform. Men hun gikk bare på skolen til hun ble tolv år.

Hvordan skal hun klare å stable et liv på beina nå?

– Alt jeg vil er å ha en jobb, bo i en leilighet, ha nok mat og at datteren min er glad.

Å selge sex er eneste utvei, føler Jessire. Ikke lenger organisert foran kamera, men alene på gaten. Hun sier hun må det for å overleve.

– Jeg gjør ting jeg ikke har lyst til. Men jeg gjør det av nødvendighet.

Etter intervjuet med VG, mens mørket legger seg over grensebyen Cúcuta, stiller Jessire seg opp på et hjørne i parken.

Det tar bare tre minutter før en mann dukker opp.