Skolen er blitt en prøveplass for identitetspolitikk

1 day ago 12

Det er på høy tid at noen sier det rett ut: Norge er i ferd med å miste seg selv.

Vi er i ferd med å kaste vrak på de verdiene som har gjort landet vårt trygt, sterkt og samlet. Og det skjer i fullt dagslys – med politikere som tier, medier som klapper, og et skolesystem som heller bensin på bålet.

Vi er vitne til en normoppløsning som sprer seg overalt – i politikken, i kulturen og ikke minst i skolen. Mor og far, kjernefamilien, stabilitet og ansvar – det som en gang var selve fundamentet for oppdragelse og samfunnsutvikling – er nå redusert til en slags valgfri modell blant mange. Dette er ikke framskritt. Dette er forfall.

Vi trenger å ta tilbake respekten for historiske og grunnleggende verdier – og vi må gjøre det nå. Ikke i morgen, ikke neste valg. Nå. Familien, med mor og far i spissen, skal ikke bare “anerkjennes” – den skal løftes frem som samfunnets viktigste byggestein. Det handler ikke om å diskriminere noen – det handler om å erkjenne hva som faktisk fungerer.

Og hva med skolen? Hva skjer der? En gang var skolen en arena for dannelse, disiplin og kunnskap. Nå er den altfor mange steder blitt en prøveplass for identitetspolitikk og ideologisk forvirring. Barn ned i barneskolealder undervises i temaer som de verken forstår eller har bedt om – og foreldre blir ikke engang spurt. Lærere tør knapt sette grenser, og respekten for autoriteter er erstattet med “alt er greit”-holdning. Er det slik vi bygger et sterkt samfunn?

Vi trenger politikere med ryggrad. Vi trenger ledere som tør å si fra, ikke bare hviske forsiktig i håp om å unngå stormen fra kommentarfeltene. Vi trenger noen som evner, våger og tør, noen som sier: Nå snur vi. Nå tar vi tilbake det vi vet fungerer. Nå bygger vi igjen på verdier som ansvar, respekt, fellesskap og familie.

Dette er ikke bakstreversk – det er fremsynt. For et samfunn uten røtter er et samfunn i fritt fall. Og vi faller nå. Spørsmålet er: Skal vi reise oss – eller skal vi bli liggende og se på at Norge raseres bit for bit?

Jeg vet hvor jeg står. Jeg vet hvor mitt parti, Pensjonistpartiet, står. Og det er på tide at flere gjør det samme. Vil du være sikker på endring, ikke bare snakk, så er det verdt å gi andre sjansen. Jeg som andre kandidat, og vår første kandidat, Helen Rosvold Andersen, er klare – om du vil, om du gir oss sjansen. Norge trenger det.