Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 09.04.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Mener statsråden at regelen i tvisteloven § 6-11 fjerde ledd, som gir en part rett til å få innstilt en sak i forliksrådet dersom den ikke er avsluttet innen tre måneder, fungerer etter hensikten i situasjoner der lang saksbehandlingstid i forliksrådet gjør at saker ikke blir behandlet, og motparten bruker regelen til å unngå realitetsbehandling uten å bringe saken videre til tingretten?

Begrunnelse

Forliksrådet er ment å være en lavterskelordning der sivile tvister kan løses enkelt, raskt og rimelig.
Etter tvisteloven § 6-11 fjerde ledd kan imidlertid en part kreve at saken innstilles dersom den ikke er avsluttet innen tre måneder etter forkynnelse.
I praksis kan denne bestemmelsen få uheldige utslag. Jeg er blitt kontaktet av en som opplevde at saken hennes ble innstilt etter krav fra motparten, til tross for at det allerede var berammet møte i forliksrådet. Årsaken var at forliksrådet ikke hadde kapasitet til å behandle saken innen tremånedersfristen. Resultatet ble at saken aldri ble realitetsbehandlet og vedkommende måtte betale gebyr for en sak som aldri ble behandlet.
Dette samsvarer med kritikk som er reist i juridiske fagmiljøer. Det er pekt på at regelen åpner for at en ressurssterk part kan trenere eller unngå behandling i forliksrådet, og dermed presse den andre parten over i domstolsbehandling, som har høyere kostnader og terskler.
Videre viser erfaringer at mange saker ikke blir behandlet innen tremånedersfristen, blant annet på grunn av kapasitetsutfordringer og rettsferier, noe som gjør regelen lite treffsikker i praksis.
Dette kan føre til at privatpersoner i realiteten mister muligheten til å få prøvd sin sak, fordi terskelen for å gå til tingretten oppleves som for høy og kostbar.
Etter mitt syn svekker dette rettssikkerheten og bryter med intensjonen om at forliksrådet skal være en enkel og tilgjengelig tvisteløsningsmekanisme.
Det er derfor behov for å vurdere om regelverket bør endres, for eksempel ved å begrense adgangen til å kreve innstilling til tilfeller der saken faktisk bringes videre til tingretten, slik det opprinnelig ble foreslått i NOU 2001:32.

Svar

Astri Aas-Hansen: Tremånedersfristen for gjennomføring av saksbehandling i forliksrådet var ment å sikre konsentrasjon og hurtig saksbehandling i forliksrådene. Mitt overordnede inntrykk er at fristen på tre måneder normalt lar seg overholde, men jeg er kjent med at det forekommer at saker blir krevd innstilt fordi behandlingen ikke er avsluttet innen fristen. Forliksrådenes rolle som en enkel, hurtig og billig arena for konfliktløsing taler for at flest mulig egnede saker bør avgjøres der. Jeg er derfor enig med stortingsrepresentant Sjalg Unneland i at det bør vurderes endringer i tvisteloven for å redusere de uheldige utslagene dagens regel kan gi, samtidig som formålet om konsentrasjon og hurtig saksbehandling i forliksrådene ivaretas.
Stortinget har bedt regjeringen vurdere endringer i tremånedersfristen i tvisteloven § 6-11 fjerde ledd, se anmodningsvedtak nr. 445 (2022–2023) og nr. 616 (2022–2023). Departementet arbeider med å utrede og utarbeide et forslag til lovendringer, og jeg vil prioritere å sende på høring et slikt forslag så snart som mulig.