Skriftlig spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 13.04.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Ein norsk 19-åring sit i britisk fengsel etter å ha blitt pågripen av britisk politi på spørsmål frå norsk politi. Han er den fjerde tiltalte i eit sak som no går for Sør-Rogaland tingrett. Dei fire ungdommane er tiltalt for å ha vore involvert i planlegging av ulike valdsangrep eller drap. Dei tre andre blir straffeforfølgt i Noreg. Også den fjerde tiltalte var først sikta i Noreg, og det er norsk politi som har ført etterforskinga. Planen er likevel at den fjerde skal straffeforfølgast i Storbritannia.

Saka har fleire prinsipielle sider. Det handlar dels om kor ei slik straffeforfølging helst skal føregå. Dels handlar det om kor ein tiltalt skal eller kan haldast fengslast i påvente av rettssak. Også dersom saka skal gå i eit anna land, trass i dei sterke koplingane til ei sak i Noreg, er dette konkrete spørsmålet om det er noko i vegen for å overføra den tiltalte til eit fengsel i Noreg i påvente av rettssaka.

Astri Aas-Hansen: Jeg oppfatter at spørsmålet dreier seg om en konkret sak, som ligger til påtalemyndigheten å avgjøre. Som statsråd kan jeg verken kommentere eller gripe inn i saker som behandles av påtalemyndigheten. Det er et viktig prinsipp i en rettsstat som Norge.

Påtalemyndigheten er uavhengig i behandlingen av den enkelte straffesak. Dette er lovfestet og følger av straffeprosessloven § 55. Det kan ikke gjøres unntak fra dette. Påtalemyndighetens uavhengighet innebærer at ingen utenfor påtalemyndigheten, heller ikke politiske myndigheter eller departementet, kan instruere påtalemyndigheten til å benytte bestemte virkemidler i en straffesak. Også eventuelle anmodninger om utlevering og overføring av straffesaker til Norge vurderes og besluttes av påtalemyndigheten.

Jeg vil også påpeke at norske myndigheter ikke har noen rolle i gjennomføringen av straffesaker mot norske borgere i andre land. Dette betyr at verken påtalemyndigheten eller departementet kan gripe inn i en annen stats interne eller eksterne anliggender, inkludert deres rettslige prosesser og myndighetsutøvelse.