Skriftlig spørsmål fra Jonas Andersen Sayed (KrF) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 24.06.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Spørsmål

Jonas Andersen Sayed (KrF): Vil statsråden redegjøre for om regjeringen tar sikte på å forlenge de midlertidige grensekontrollene fra 12. mai utover planlagt slutt 11. november i år, og hvorfor Norges begrunnelse for kontrollene ifølge EU ikke omtaler forhold som terrorisme, organisert kriminalitet, trusler mot jødiske mål og miljøer, o.l. som man finner i Danmark og Sveriges begrunnelser for midlertidige grensekontroller?

Begrunnelse

EUs pakt om migrasjon og asyl trådte i kraft 12. juni. Pakten består av 10 rettsakter som skal styrke og harmonisere EUs tilnærming til migrasjon og asyl. 7 av rettsaktene er særlig relevante for Norge som følge av det etablerte samarbeidet gjennom Schengen og Dublin.
Etter at pakten er på plass, er det uttrykt forventninger fra Kommisjonen og medlemmer av Europaparlamentet om at Schengen-land fortrinsnvis fjerner gjenværende midlertidige kontroller ved indre grenser i Schengen-området. I dag har 11 land slike kontroller ved indre grenser, Norge blant dem.
Schengen-regelverket åpner for at medlemsstater midlertidig kan gjeninnføre grensekontroll ved hele eller deler av de indre grensene dersom det foreligger en alvorlig trussel mot offentlig orden eller indre sikkerhet. Slik kontroll skal være et siste tiltak, være begrenset til ekstraordinære situasjoner og oppfylle kravene til nødvendighet og forholdsmessighet. Omfanget og varigheten skal begrenses til det minimum som er nødvendig for å håndtere den aktuelle trusselen.
Norges midlertidige gjeninnførte grensekontroll er ifølge EU begrunnet med en vedvarende generell trussel rettet mot energisektoren, sabotasje-trusler fra russisk etterretning, mulig rettet mot logistikk- og sivil infrastruktur, samt havner med ferjeforbindelser til Schengen-området. Varigheten er satt til 11. november i år.
Samtidig har andre nordiske land bredere begrunnelser. Danmark viser blant annet til mulige terrorrelaterte hendelser og organisert kriminalitet, herunder forhold knyttet til Israel-Iran-konflikten, radikalisering fra grupper som IS og Al-Qaida, og mulige angrep mot jødiske og israelske mål innad i Danmark. Sverige viser blant annet til organisert grensekryssende kriminalitet, andre kriminelle aktiviteter, fremmede statlige aktørers bruk av kriminelle gjenger og vedvarende trusler fra voldelige islamistiske grupperinger og personer.
På denne bakgrunn er det relevant å få avklart om regjeringen for det første planlegger en videreføring av kontrollene inn i 2027, og for det andre hvorfor Norges offisielle begrunnelse ikke også omtaler trusler knyttet til terrorisme, kriminalitet eller aggresjon mot jødiske mål og miljøer, som man all med grunn kan anta det er lik fare for i Norge, som i Danmark og Sverige.

Svar