Skriftlig spørsmål fra Siren Julianne Jensen (MDG) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 23.01.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Begrunnelse

Brannen i Fjellhallen i Kirkenes har ført til at Sør-Varanger kommune står uten sitt eneste tilfluktsrom. Fjellhallen har en dobbeltfunksjon: Den er både en idrettsarena som engasjerer flere hundre barn og ungdommer, og kommunens tilfluktsrom i en grensekommune mot Russland.
Tapet av hallen rammer ikke bare idretten og integreringen i lokalsamfunnet, men også beredskapen i en kommune med strategisk beliggenhet.
Sør-Varanger har tidligere erfart at nasjonale myndigheter har overlatt store utfordringer til lokal håndtering, som under flyktningkrisen i 2015. Nå står kommunen på ROBEK-listen, med begrenset økonomisk handlingsrom, og har ingen mulighet til å finansiere gjenoppretting av tilfluktsrommet alene. I en tid der totalberedskap er høyt prioritert, fremstår det som uholdbart at en grensekommune ikke har et fungerende tilfluktsrom. Dette er ikke bare et lokalt anliggende, men et nasjonalt ansvar.

Astri Aas-Hansen: Brannen i Fjellhallen i Kirkenes førte til omfattende røyk- og sotskader som gjør at tilfluktsrommet ifølge Sør-Varanger kommune må saneres før det igjen kan tas i bruk. Dette gjelder alle overflater og ventilasjonsanlegg. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap opplyser til departementet at arbeidet forventes ferdigstilt før sommeren 2026. Sivilforsvaret har tatt tilfluktsrommet ut av sine lister over operative tilfluktsrom frem til sanering er gjennomført. Det finnes to andre offentlige tilfluktsrom i Sør-Varanger, med henholdsvis 400 og 150 plasser. I tillegg har kommunen rundt regnet 4500 private tilfluktsromplasser.

Sør-Varanger kommune eier tilfluktsrommet i Fjellhallen og har ansvar for å sikre at tilfluktsrommet vedlikeholdes og kan tas i bruk i løpet av 72 timer. DSB og Sivilforsvaret har stor oppmerksomhet på sivilbeskyttelsestiltak i Sør-Varanger. Systemer for å varsle sivilbefolkningen om fare for luftangrep testes to ganger årlig. Sør-Varanger kommune har operative anlegg for slik varsling. Oppfølging av eiere av private og offentlige tilfluktsrom i Norge intensiveres for å sikre at eksisterende tilfluktsrom er vedlikeholdt og kan tas i bruk i løpet av 72 timer. Sivilforsvaret og DSB har gjenopptatt arbeidet med å utvikle planer for krigsutflytting. Øst-Finnmark prioriteres i dette arbeidet og i DSBs øvrige arbeid med sivile beskyttelsestiltak.

Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde, og regjeringen la i august i fjor frem en nordområdestrategi. Som del av strategien utvikler regjerningen en nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark. Et sentralt tiltak i operasjonaliseringen av beredskapssonen er opprettelsen av et statlig samlingssted, en hub, for ulike statlige sektorers arbeid med sivil motstandskraft og sivilt-militært samarbeid i nordområdene. Dette gir økt tilstedeværelse fra statlige myndigheter i Øst-Finnmark og legger til rette for økt samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, samt med Finland og Sverige. I forbindelse med opprettelsen av hub’en styrker også regjeringen kommunene i Øst-Finnmark med beredskapsressurser.

2026 er Totalforsvarsåret. Det overordnede målet er å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitisk krise og krig. Totalforsvarsåret vil blant annet bestå av en serie med øvingsaktiviteter, og avsluttes med en større totalforsvarsøvelse som vil inkludere en rekke offentlige virksomheter og deltakelse fra private og frivillige. Øvelsene vil omhandle blant annet kommunenes rolle i krig, nordisk samarbeid og bruk av nasjonalt beredskapssystem. Dette gjelder også kommuner i Troms og Finnmark.

Et mer motstandsdyktig samfunn er et hovedanliggende i regjeringens plan for Norge, Nasjonal sikkerhetsstrategi og Totalberedskapsmeldingen. Regjeringen prioriterer å raskt styrke forsvarsevnen, gjøre samfunnet mer motstandsdyktighet og styrke vår økonomiske sikkerhet. Jeg kan forsikre representanten Jensen om at vi i dette arbeidet er svært bevisst på betydningen av kommuner og lokalsamfunn med strategisk beliggenhet, som Sør-Varanger kommune og Kirkenes.